AREMARK

AREMARK (are=ørn, mørk=skog) kommune er 319 km2 med senter i Fosby. Aremark kirke er fra

1861. Prestegården er eldre – 1723 – med en flott hage ned mot AREMARKSJØEN (105m).

Søndre Aremark får drikkevannet fra Blanketjern. Kvaliteten er god. Aremark har et bygdetun

med en husmannsplass fra 1700s. AREMARKSJØEN (105m, 7,8 km2

, 40m dyp, volum 135

mill m3

) het fra gammelt av Ara eller Aren. Det er flere verneverdige partier ved sjøen: stranda

ved Prestegarden, Følingsøya, hekkeholmen Tvillingskjæra, Teigsbukta og viersumpen ved

Nes. Sjøen er regulert 1,63m med et samlet reguleringsmagasin sammen med Aspern på 25

mill m3

. NVE har dybdekart. (239, 1225)

AREKILEN NR

AREKILEN NR (ca 1m, 15da) på Kirkøya i Hvaler (are=ørn)er en avsnørt vik av Ørekroken, men med

saltvannskontakt ved flo sjø. Landhevingen er ca 30 cm pr.100 år. Arekilen er kjent for sitt rike

fugleliv med ca 150 registrerte arter bl.a. skjeggmeis . Fuglelivet har faktisk blitt studert her

siden 1866! Arekilen ble NR 1976 med 440da. Strendene byr på landets neststørste svartor-

strandskog med rik flora. Her er funnsted for den sjeldne stivt havfruegras og for ferskvanns-

snegle. Takrør ble høstet og brukt til taktekking – og som tilsats til gips. Næringsrikdommen

skyldes for en stor del seilskutene og deres ballastjord. Til og med malariamygg klekkes her,

og det var malariaepidemier 1854-1861. I middelalderen var Arekilen en fjordarm.,Kilen er

svært grunn – 20-30 cm. Eutrofieringen gjør at den gror igjen. 1914-1915 ble det forsøkt å

tørrlegge Arekilen med en Arkimedes’ skrue i Tangenbekken. Den hadde en kapasitet på 1

mill l/time. Så vidt vites har det aldri blitt forsøkt andre steder i landet. Hensikten var å inn-

vinne land og bekjempe myggen. Det første forsøk på innsjørestaurering var her 1992-1994.

(171, 429, 614, 1051, 1058, 1141, 1205, 1239, 1259, 1381, 1422, 1633, 7213)

ANKERVEGEN

ANKERVEGEN i Oslo og Bærum er en 2 mil privatveg anlagt av brukseieren Peder Anker rundt 1791-

1794 for transport mellom Bærums Verk og Fossum Verk og videre til Hammeren i Mari-

dalen via Besserud og Sognsvann gruvene. 1823-1825 ble den knyttet sammen med

Grevevegen fram til Hakadal Verk. I Bærum kan vegen følges lange strekninger fra Verks-

hytta på Fossum til Listua med sine arbeiderboliger. I skogbrynet ovenfor Haga følger den

skogsbilvegen mot Muren før den dreier av mot Stein gård med noen imponerende forstøt-

ningsmurer fra 1795 i Bergsbakken. Denne delen av vegen er fredet (1982) . Fra Stein til

Bærums Verk går den parallelt med Gamle Ringeriksveg. Mellom Øverland og Stein faller

den også sammen med den gamle Kongevegen eller den riktig Gamle Ringeriksvegen. (353,

594, 667, 893, 1218, 1224, 1383, 8046)

Annikhaugen Se: Burudvann

ANGERSKLEIVA

ANGERSKLEIVA N for Holmestrand er et beryktet veganlegg nevnt alt på 1300s. Anlegget har opptil

33% stigning, er fredet og går over Ramberget og til Holmestrand. Navnet kommer av det

gamle navnet på Sande; Angr = trang vik. Vegen ble fullført under militær kommando, og var i

sin tid et av tidens mest berømte veger som del av den gamle Kongevegen og Postvegen.

Bergartene i skrenten mot Oslofjorden er flere lag med permiske lavabergarter oppå sandsten.

Vegen langs sjøen forbi Smørstein kom 1793, men Angerskleiva er ennå farbar og særlig

kjent for sin vårflora. Den er skiltet fra RV 315. I Rambergfjellet bor det en jutul som skal ha

forstyrret naboene julekvelden. (932, 7435)

ANDERSRUDÅSEN

ANDORSRUD i Skoger har den eneste bygdeborgen i Drammen. Den er over 1500 år gammel.

Konnerud Gruve er på Andorsrud som har et interessant mineralfelt: Stedet er hovedkvarter

for Selvik Bruk. Friluftsperlen Majordammen er på Andorsrud likeså Løkmyr NR med 27da

bakkemyr. Dette er fattigmyr med mye rome – en giftig lilje som er farlig for lam på beite.

Andor var en småkonge som eide mange sølvgruver. (629, 848, 1556)

ANDELVA

ANDELVA (Hurdalsvassdraget) i Eidsvoll har et nedbørfelt på 718 km2

og et midlere avløp 420 mill

m

3

eller 15 m3

/s. Utløpet i Vorma heter Verdens Ende, og både utsikten og ravinene er

severdige. Fuglelivet i Nedre Andelva ble fredet 1954 som del av Vorma fuglefredning. Det er

registrert 15 fiskelag i vassdraget. Andelva har 6 fosser; Sagfossen 4m, Ludvigfossen 7,4m,

Siktemelsfossen 8m, Vengefossen 8m, Bønsdalen 19m, og Bårlidalen 8m. Vassdraget har

dermed omfattende inngrep fra industri, og det ligger hele 5 KV nedenfor Hurdalsjøen med en

totalproduksjon av 33 GWh. Mago KV nytter et fall på 8m og gir 6,0 GWh. Før lå det tresliperi

og mølle her. Bønsdalen KV har et felt på 595 km2

, lokalt fall 18,2m og et reguleringsmagasin

122 mill m3

. Bårlidalen KV er ved utløpet. Ludvigsfossen ble brukt til jernverksdriften ved

Eidsvoll Verk 1600s-1822. Dernest var det 2 møller og et tresliperi til 1940. Siden har Mago B

brukt fossen. Vannkvaliteten i Andelva er mindre god, og dårligere jo lenger ned en kommer.

Men da den siste cellulosebedriften ble nedlagt 1970, har elva vært ganske ren. Kvaliteten blir

overvåket ved Bårlidalen av Avløpssambandet for Nordre Øyeren ( ANØ). Kulturlandskapet

langs Andelva ved Bønsdalen er mye verdt med sine raviner og fabrikker. NVE har nivelle-

ment, og et verdifullt vannmerke i Hurdalsjøen med tidsserie fra 1901. (396-398, 423, 1222,

4955, 5098, 7425, 7844)

ANDEBU

ANDEBU er sentrum i Andebu Kommune (186 km2

) – en jord – og skogbrukskommune. NGU har

grunnvannsdata. Andebu stenkirke er fra 1100s og hovedbygningen på Andebu Prestegård er

fredet. Rundt Andebu er flere rester av bygdeborger – bl.a. Ulspipa (139m). Tjuvbergåsen NV

for bebyggelsen er også en bygdeborg - fra Folkevandringstiden. Gulli har skolemuseum.

Ved Kjærås er elva demt av en svenske som skapte Kjæråsfossen. Han skal ha tapt penger

på det. Årlig middelnedbør er

Alværn

ALVERN (Alværn) i Nesodden har Alvern Brygge (alleværshavn?) og Alvern Friområde. Her stuper

Nesoddlandets grunnfjellsbergarter i sjøen, og på utsiden ligger de lavtliggende Steilene-

øyene med Ordovicisk kalk- og skiferbergarter. Dette er grensen for forkastningen av Oslo-

feltet vist ved breksjebergarter. 1920 bodde det 178 fastboende på Steilene og Alvern, men

etter at ESSO bygde et tungoljeanlegg 1954, økte befolkningen i sveitserhusene til tross

for at stedet var helt avhengig av båt. Veg kom 1939. Aktiviteten stagnerte da anleggene på

Slagen ved Tønsberg og ved Sjursøya sto ferdige 1960s. Alvernbukta regnes som en av de

beste havnene på Nesodden. Her var også rikt fiske fordi makrellen ble ledet naturlig inn i den

grunne bukta langs en renne ved land. (353, 1043, 1373)

Alvum (Alvim) Se: Sarpsborg

Amtmannssvingen Se: Huseby

ALNSJØEN

ALNSJØEN (feilaktig Alunsjøen da aln=sving, meander) i Lillomarka i Oslo (238-233m, 0,41 km2

,

32m dyp) har et nedbørfelt på 4,4 km2

. Den ligger i øvre del av Alna-vassdraget. Sjøen ble

regulert 1930 som drikkevannsmagasin, og det ble det sprengt en 700m kanal fra Breisjøen

(248m) 1930 for å føre vann til Alnsjøen og ikke til Huken. I dag er produksjonen herfra ikke

mer enn 2% av Oslos behov. Det er spesielle bergarter rundt Alnsjøen med bl.a. alunskifer i

ytterkant av Nittedals-calderaen. De Gotthalfske Kobberverk (halde=slagghaug) med Rød-

tvedtgruvene lå ved innløpet til sjøen. De var i drift 1704-1708 og noen år på 1880s av noen

franskmenn. Absolutt siste drift var 1907. Men mye av disse anleggene ble ødelagt av Huken

Pukkverk. Området rundt har et NR med edelløvskog. DNMI’s nedbørstasjon (236 m) har

midlere årsnedbør på 904mm. NVE har dybdekart og Alnsjøen med Breisjøen er Norges

eneste lokalitet med flytegro. (91, 158, 324, 348, 667, 737, 740, 755, 861, 893, 943, 1124,

1214, 1235, 1264, 2935,)

AKERSVANNET

AKERSVANNET NR (16m, 2,8 km2

, 16m dypt) i Stokke har et tilsigsfelt på 18 km2

. Volumet er 19,5

mill m3 og en teoretisk oppholdstid på 21 måneder. NIVA har et dybdekart. Melsomelva

kommer fra Akersvannet. NR (1981) er på 2519 da derav 2135 som sjø. Sjøen er ekstremt

næringsrik, og det er blitt satt mange rekorder i sportsfiske. Allikevel er det reservevannkilde

for Tønsberg. I Akersmyra har NISK og Jordforsk ved UMNB drevet grøfteforsøk med hogst-

og avrenningsstudier og tilbakeholding av fosfater. NIVA overvåker landbruksforurensningen.

Eiendommen AKER i N-enden av vannet er en storgård som i sin tid tilhørte St.Hallvards-

kirken i Oslo. Hovedhuset er fra Jakob Hol Agers tid (1772-1841). AKERSMYRA har blitt brukt

til grunnvanns-og grøfteforsøk ikke minst for å studere tilbakeholding av fosfater. NISK og

Jordforsk ved NMBU har stått for kartleggingen. (251, 1107, 6458-60, 6641, 7425)

AKERSHUS FYLKE

AKERSHUS FYLKE (4918 km2

) omgir Oslo med Asker og Bærum i V, Romerike i Ø/NØ og Follo i S.

Fylkeshovedstaden er Oslo (som er eget fylke). Akershus ble eget og stort amt 1662 og fylke

1919. Høyeste punkt er Fjellsjøkampen (812m). Akershus er viktig jordbruksfylke med byer

som Lillestrøm, Sandvika og Jessheim. . Akershus fylke har 22 kommuner. Det har navnet

etter Akerhus Festning. (2665, 5106, 7293-94, 7391, 7405, 7412)

ALNA

ALNA (Loelva) i Oslo (aln=sving, meander) har utspring i Lillomarka og renner gjennom Grorud-

dalen og Østensjøvannet. Nedbørfeltet er 74,6 km2

. Dette er en gammel industrielv pga

fossene Leirfallet i Grorud, Brynsfossen og ikke minst Kværner-fallene. Allikevel er frodig-

heten beholdt i Fagerlia før Bryn, og meandrene i Smalvolldalen. 370 plantearter er registrert,

400 sopparter derav 16 på rødlisten. Alna ved Kværnerfallene er fredet som bevaringsskog og

naturpark. Den er trang og mørk, og elva går i fosser og stryk som tidlig ble tatt i bruk til møller

og sagbruk..Fuglelivet er rikt. Alna-Furuset har en svært viktig hagemarkskog, og gråor-

heggskog dominerer. Vassdraget munner i Bjørvika, og i middelalderen var utløpet seilbart.

Byen ble grunnlagt her. En teori sier at Oslo er grunnlagt på Loelvas os, men Loelva var ikke

noe navn før på 1600s. Vassdraget ble regulert første gang på 1300-tallet for en kornmølle

ved Kværnerfallene. Den ble da gitt bort til Kannikene på Hovedøya. (En kannik er en kors-

bror eller prest knyttet til en domkirke). Ellers er Alnsjøen regulert som drikkevannsmagasin.

Nedre del av elva går i tunnel under Ekeberg ved Kongshavn, og er nær utilgjengelig. Før

var dette en meanderstrekning gjennom Lodalen. Vannkvaliteten i vassdraget er ikke den

beste, og er bl.a. kjent for høy fluorid konsentrasjon. Vann og Avløpsetaten i Oslo har opp-

synet, og Oslo Kommune har utgitt en god vegviser for vassdraget. Svartdalen ovenfor

Nygårdsfossen ble tatt i bruk til tyngre industri. 1930s ble dalen avsatt til park siden den har

rikt plante- og dyreliv. Fagerlia litt lenger oppstrøms er mer åpen. Svart-dalen er del av den

geologiske Ekebergforkastningen med kalksten og leirskifer på ene siden og grunnfjells-

bergarter på andre. Forkastningen er særlig tydelig nedstrøms Nygårdsfossen. Ved Vestli

har NVE hatt urbanhydrologiske undersøkelser fra 1974 fra et felt på 370da. Midlere års-

nedbør er 720mm. (91, 158, 324, 348, 667, 737, 755, 861, 893, 943, 944, 1124, 1214, 1235,

1264, 1651, 2706, 5156, 6658, 7434-35, 7566, 8045, 8055)

ALGARHEIM

ALGARHEIM i Ullensaker er nevnt første gang 1393 og huser Ullensaker Bygdemuseum i den gamle

skolen fra 1906. Her er også utstillinger av geologi, lokalhistorie og husflid. Nå er dette et

ekspansivt boligfelt. Fonbekk S for vegkrysset ved Algarheim har gravfelt med funn av mye

husflidredskaper og hjulspor. Tilsvarende er det også ved Habberstad. (353)

Alkerød Se: Hjelmungen