ASPERN

ASPERN (105m, 8 km2

, 45m dyp, 140 mill m3

) i Haldenvassdraget var opprinnelig forbundet med

Aremarksjøen med et 5km langt sund; Tordyvelen. Sjøene er regulert 1,63m med et regu-

leringsmagasin på 25 mill m3

. Nedbørfeltet er 1372 km2

, og NVE har hatt et vannmerke i

Aspern siden 1939. Av verneverdige områder er Nøttesundholmen nær utløpet, Lille Trollhatt

og Tripperødholmene. De er alle hekkeholmer. Tilløpselvene er svært kalkfattige og humøse.

NVE har dybdekart. Dødhaug ovenfor sjøen er en bygdeborg fra Folkevandringstida der det

bodde en drage. Men den første nybyggeren – Asper – skjøt den. (239, 1113, 1225)

ASPEDAMMEN

ASPEDAMMEN i Halden viser et godt snitt i et grustak i Ytre Raet. MG er 186m. Aspedammen er

også stasjonsby på strekningen Halden-Kornsjø. Stasjonsbygningen er fra 1879. Olavsleden

passerer her. Den er en ca 30km lang vandringsled fra Riksgrensen ved Vammen via Aspe-

dammen til Tistedalen som en fortsettelse av Bohusleden i Sverige. Aspedammen-Herrebø er

kjent i norsk geologi for 35 ulike mineraler i feltspatbrudd som ble drevet 1932-1962.

ASMALØYA

ASMALØYA i Hvaler er 9 km2

stor. Løsavsetningene er en del av Ytre Raet. Høyeste punkt er Fote-

varden; 36m. Søndre del har rik flora, fuktig strandeng og våtmark i avsnørte viker ved Skip-

stad og Vikerkilen, Det biologiske mangfoldet er rikt. Mellom Huser og Vikerkilen er et egen-

artet heilandskap. Skipstadsand er det gamle fergestedet for Hvalerferga. Øya består av

granitt. (429, 1051, 1420, 2490)

ASKIM

ASKIM (askheimr = ask, heim) kommune er 69 km2 med mye kraftindustri pga anleggene i Glomma.

Askim var lenge mest kjent for Viking Dekk som nå er flyttet til Sverige. Omstillingen har gått

bra, og Askim er nå et allsidig industristed. Bygdemuseet er satt opp som en middelstor gård –

Askim Gård - fra 1850s. Her er også Østfolds eldste trehus – Store Ruud – fra 1643. Men i

Folkeparken er det rester etter et gravfelt fra eldre jernalder. Kirken er fra 1878, men er bygd

over en gammel Maria-kirke. Glomma gir drikkevannet som fullrenses, men NGU har gjort

undersøkelser av grunnvannet og utgitt eget grunnvannskart. Det er en fredet (1946) bjørk på

Boslett og en sommereik på Lindly. (28, 97, 754, 1491, 1628)

ASKERELVA

ASKERELVA i Asker har et nedbørfelt på 38 km2

, og er anlagt langs en hovedforkastningssone i

Oslofeltet. Navnet gjelder for vassdraget nedstrøms Semsvannet. Askerelva har i århundrer

vært brukt til kverner, møller og sagbruk. Øverst er Berg og Sem sagbruk, mølle og verk-

steder. Bergsaga var i drift 1611-1777. Gamleverkstedet til hjulmaker Albert Seheim er re-

staurert. Sagdammen ble bygd for å skaffe vann til sagbruket i Sagfossen. Her krysser

også Oldtidsveien – ved Vøien. Tilsvarende var det i Høveldammen lenger opp og i Høvel-

fossen. Men de aller første skal ha vært Mølledammen og Møllefossen for Sem Mølle.

Brennsrudtjern (173m) har høy verneverdi pga sitt biologiske mangfold og ligger nedstrøms.

Finnsrudtjern og Hogstadvann – alle kalkrike vann. Brennsrudvann har inngått i Asker

Vannverk, og 1948 pumpet de vann fra Hogstadvannet til Brennsrudtjern noe som ga store

rasskader. Blant annet gikk hovedvannledningen for Asker. Askerelva har vært gjenstand for

et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, skolene i Asker og NVE om bruken av vassdraget.

NVE har nivellement. Det går laks i Askerelva. Kvartærgeologien er beskrevet i NGU Skr.

90, og NVE har et vannmerke ved Semsvannet. (921, 1084, 3000, 4220-21, 5362, 8079)

ASKER

ASKER ble stasjonsby 1872. Kommunen er 101 km2

. Bebyggelsen er «ny», og stedet er et handels-

sentrum i stadig forandring og i skarp kontrast til det gamle forsamlingslokalet Vendskaben

(1905). Det er et lokale bygd på initiativ av bygdas kvinneforening. Et av medlemmene var

Hulda Garborg, og stedet ble ofte brukt som scene for hennes teaterstykker. Grunnlaget for

Det Norske Teateret er derfor lagt her. De opprinnelige Askergårdene ligger tett inntil hver-

andre litt N for nåværende sentrum. Her var bygdas sentrum da helt tilbake i jernalderen, og

stedet er rikt på fornminner med mange gravhauger. Prinsehaugen ved Prestegården er fra

Folkevandringstiden, men har navn etter kronprins Karl Johan som ble servert et måltid på

haugen 1815. Asker Kirke er en nygotisk teglstenskirke fra 1879, men reist på samme sted

som den gamle middelalderkirken. Den brant 1978. Den fredete (1991) prestegården med

våningshus fra 1807 har også en fredet drengestue – og potetkjeller. Den fredete (1959)

askealleen – Vogeliusalleen – fra 1770s går forbi kirken. Vogelius var sogne-prest og en

foregangsmann i jordbruket.Treslaget ask er også motiv i byvåpenet, og skudd og bladverk til

askekallene sier de ble brukt til fór. Derfor ser de slik ut. Området ved Asker kirke med

oldtidsfunnene er et område med nasjonal verneverdi. Den gamle Drammensveien ved

fylkesgrensen ble anlagt 1665, og traseen kan kjøres ennå. Ellers var Askergårdene viktig

skyssstasjon, og fra 1826 til jernbanen kom, var det hestedrosje mellom Kristiania og

Drammen herfra. Postbefordringen ble også lagt hit, og bygda første landhandel åpnet 1864.

Nå er gardsdriften nedlagt, men anlegget bevart. Jansløkka skole fra 1844 er den første i

bygda. Men den har også vært brukt som herredsstyrelokale og bank. Deler er nå skolemu-

seum. For geologisk interesserte er det mange flotte skjæringer langs E18. Berggrunnen er

beskrevet i et eget NGU-kart navnet Asker og kvartærgeologien i NGU Skr.90. Grovt sett har

Asker Drammensgranitt i S og permiske lavaer i N og ellers kalkrike Kambrosilur-bergarter. I

sin tid var det 28 kalkbrudd. Nå er det bare Franzefoss igjen. Asker har midlere årsnedbør på

940mm og årstemperatur på 5,2 oC. (353, 390, 745, 753, 898, 921, 1116, 1464, 8077)

ASK

ASK er sentrum i Gjerdrum Kommune og er utskilt fra Store Ask. S for tettstedet ligger gården

Fjeldstad med den berømte Fjeldstadeika beskrevet av forfatteren P.C.Asbjørnsen. Hønsi V

for Kyken har former i terrenget som viser at her har det gått leirskred mot NØ for ”mange

hundre år siden”. Husene på Kyken skal ha gått med, og ytterst i raset heter det Tun. Her er

det funnet tømmerstokker i jorda. Hønsi var antageligvis eldste garden i Gjerdrum, og det står

tidstypiske hus på garden. Drikkevannskilden er Buvann. (1071)

ASDØLA og ASDØLAJUVET NR

ASDØLA og ASDØLAJUVET NR (ese = lett å flomme) i Lierdalen er en sprekkedal og trangt juv

med fosser bl.a. Høgfoss. Bergartene er permisk rombeporfyr over skifre og Ringerike-

sandsten, og juvet er et eldorado for geologer og botanikere. Her vokser bl.a. det sjeldne

huldregraset. Det står også en edelløvskog i juvet med verdifull mose- og bregneflora. Asdøla-

juvet har flere N-S forkastninger. Spranghøyden er 70m. Området ble fredet alt 1970 og ble

NR 2001 med 391da. Det går en merket sti langs dalen. Men vassdraget har også vært brukt

til flere sagbruk fra 1550s og til mølle og teglverk, krittpipefabrikk (!) og et ovnsstøperi 1850-

1899. På 1800s var det faktisk et lite industrisamfunn ved Asdøla til mølla ble nedlagt 1955.

Juvet ble også brukt i fløtingen. Det er gamle demninger foran Sandungen og Asdøltjern.

1972 ble Asdøla brukt til innspillingen av filmen ”Når Villdyret Våkner” (Jack London) med

selveste Charlton Heston i hovedrollen. Men her skjedde også en flystyrt ved Asdøltjern 1972

der 45 ble drept. Utsiktspunkter er Haukelia i S og Aschenbergsetra N for Høgfoss. Aschen-

bergsetra var boplass 1850-1930s. NGU har gjort grunnvannsundersøkelser i Asdøla. (100,

316, 339, 570, 629, 848, 921, 1141, 1422, 1556, 1611, 7430, 7479, 7521, 7567)

ASAK

ASAK har fin utsikt over Skedsmo. (asakrar= gudenens åkre). Et av navnene på avdelingene ved Bo-

og Behandlingssenteret er Utsikten! Navnet Asak er eldgammelt, og gardene kan være opp-

havet til gårdene i Åkrene. Her er gjort rike funn fra stenalder særlig på Mellom Asak; 35

gravhauger og 4 hulveger. Noe har vært truet av grustaksdrift. Vestre Asak var antageligvis

hospits for pilegrimer på veg til Nidaros. Her lå også kirken for Åkrene Sogn fra før 1345. Den

brant 1598. og ruinene ses på jordet ovenfor Østre Asak. På Østre Asak har det vært kvern,

sagbruk og teglverk. Asak med Asakmoen er østre del av Berger-trinnet under isavsmeltingen

på Romerike. MG er ca 210-215m og det er ca 11.300 år siden innlandsisen sto her. Det står

svært verdifull og rik edelløvskog på Asak. Asak kan oppvise et spesielt småskala kulturland-

skap. Adkomsten skjer fra Leirsund. I Asakmarka går det sti fra Stampe-tjern til bygdeborgen

Farshatten. (353, 621, 745, 904, 1141, 1256, 1265)

ARØYA

ARØYA utenfor Helgeroa (ari = ørn) i Larvik er flere øyer populært kalt ”Andedammen”. Geologisk er

den delt mellom kambrosilur og perm-bergarter. På S-siden ses Kløyvestein eller Brudebordet

– en flyttblokk i larvikitt. Harald Hårfagre skal ha kløvd den med sin gaffel mens han ventet

på sin brud – eller var det Olav den Hellige som kløvde det for at mennene fikk et bord å spise

ved? Det var bosetning på Arøya til 1950s. I Slåvika ligger Norsk Hydros første kalksten-

brudd: 1907-1910. Bukkespranget N-ligst på Arøya er ikke bredere enn at en bukk kan

ha sprunget over. Det er 8m! (351, 359, 1209, 1382)