BARKEVIK

BARKEVIK (barki = strupe, trang vik) N for Helgeroa i Larvik ved Torpevannet (10m) er et gammelt

industristed med sag og jernverk fra 1740s. Vannet som ble demt 1851 besørget krafttil-

førselen, og det sies å ha vært rene Klondyke-stemningen etter 1.verdenskrig. De siste

industrihusene brant 1980. Ellers er her mye minner etter isdrift. Det er funnet et eget mineral

– barkevitt! (318, 351, 671, 896, 924, 955, 1374, 1382)

AVALSJØEN

AVALSJØEN (346m, 0,9 km2

) i Øvre Leira i Lunner (Oppland) har vært regulert for fløtning sammen

med Vassbråa, Skjellbreia, Skjerva, Leirsjøen og Stråtjern. Fløtingen tok slutt 1960, og

siden har ikke demningene vært i bruk. Fordi demningene gir noe mindre magasinkapasitet

mot flom, kan faktisk flommene ha økt noe. Magasinene i alle de øvre sjøene i Leira har også

blitt brukt for KV i Låkefossen. (1210)

AURTJERN

AURTJERN (192m, 12,4 ha, 16,5m dyp) i Ullensaker er ett av de mange dødisgropene nord for Jess-

heim til Sessvollmoen og N for Hauersetertrinnet. Aurtjern består egentlig av 2 groper eller

grytehull. De største sjøene i hele feltet er Hersjøen og Nordbytjernet med hensholdsvis 64

og 27,5 km2

. De dypeste er Nordbytjernet 23m og Transjøen 22m. Dannelsen av dødis-

terrenget er noe av det siste som skjedde med landskapsutviklingen under isavsmeltingen –

da de store isblokkene fra brefronten smeltet ut. Området ligger tett inntil kontakten med selve

randtrinnet for Hauersetertrinnet, og grunnvannsdreneringene N-over fra disse løsmassene

slår ut i ett og samme nivå av kilder. Mange av dødistjernene ligger slik til at de har fri kontakt

med grunnvannet. Andre har det ikke. De siste blir derfor bare tilført regn- og smeltevann, og

vannet har en kjemisk sammensetning som ligner nedbørens og ikke grunnvannet. Ikke minst

er de kalkfattige. Årsaken til at de er så tette, er torv og tette bunnsedimenter. Vannstanden

ligger da også høyere enn grunnvannsspeilet omkring. Vilbergtjern, Svenskestutjern og

Dagtjern er gode eksempler.

Av de 28 dødis- eller grytehullsjøene har 17 kontakt med grunnvannet. I tjern som Svarttjern,

Bonntjern, Vollnesputten og Aurtjern varierer vannstanden i takt med grunnvannsspeilet. På

1970-tallet var det flere tørre år, og grunnvannstanden var lav. Store arealer langs strendene

ble tørrlagt, og bjørka vandret inn. Da vannstanden begynte å stige igjen på 1980-tallet,

druknet røttene, og trærne står igjen som tørre pinner. Godt eksempel er Vekatostøkket V for

Aurtjern. Mange av de grunnvannspåvirket sjøene har ikke åpent avløp, men dreneres som

en åpen del av grunnvannet. Andre tjern har igjen mye tilsig fra kilder både over og under

vannspeilet. Det er en utløpsbekk, og den mer eller mindre konstante vannstanden blir kon-

trollert av en terskel ved utløpet. Disse tjernene har rikt elektrolyttinnhold og høyest kalk-

innhold. De er dype, og humuspåvirkningen lav. Nordbytjern, Transjøen og Hersjøen er slike.

Flere av sjøene er meromiktiske. De har bunnvann som sjelden eller aldri sirkulerer fordi det

er for tungt pga innhold av jern, mangan eller kalk. Av disse er Aurtjern, Bakketjern, Grov-

tjern, Ljøgodttjern, Nordbytjern, Skråtjern, Vilbergtjern, Sandtjern og Transjøen. Også

Hersjøen har en tendens til å være meromiktisk. Her skjer en naturlig oppblomstring av blå-

grønnalger. Fugletjern (0,6ha, 1,5m dypt) rett N for Aurtjern er ekstremt ionefattig og humus-

påvirket. Tilførselen av vann er bare nedbør. Men det foregår periodevis lekkasje til grunn-

vannet. Da synker vannstanden drastisk noe som kan ses ved de mange døde bjørkene.

Tjernet er fisketomt. Fugletjern har internasjonal verneverdi. Kommunen har utgitt en brosjyre

om alle disse sjøene. Samlet har de høy verneverdi pga det biologiske mangfoldet. (171, 291,

354, 621, 1073, 1236, 1280, 1423, 2745, 5320, 5331)

AURSTADMOSEN NR

AURSTADMOSEN NR (180m) 5 km NV for Vormsund i Nes der det er påvist pløyespor og synke-

groper etter den voldsomme tappingsflommen gjennom Jutulhogget i Østerdalen. Den skjedde

for ca 10500 år siden. Mosen som er 2-delt, er 760da stor har kanskje landets fineste hvelvete

høymyrer. Midt på er det utviklet tuer med fuktige høljer på tvers av hellingen. Pga topografien

mister disse myrene kontakt med grunnvannstilsig fra sidene, og det er bare nedbør som

sørger for vanntilførselen. Derfor blir de også næringsfattige. Bare en lagg rundt myra kan

være noe mer næringsrik. Det skal et spesielt klima for å danne ombrogene myrer, og på

Østlandet finnes de bare opp til ca 200m o.h. De er ofte resultat av gjengroing av skogstjern.

Aurstadmosen ble NR 1981 med 750da. (614, 1422)

AURSMOEN

AURSMOEN i Aurskog-Høland (aur = grus) med Aur prestegårdr. Den eldste bygningen – et korn-

magasin – er fra 1703 og fredet. Anlegget har nasjonal verneverdi. Aurskog kirke ble in-viet

1882, men ligger på et kirkested fra middelalderen. Nedenfor kirken er Margareta-kilden som i

katolsk tid ble tillagt helbredende kraft. Så sent som på slutten av 1800s la folk fra seg penger

og klær i håp om å bli friske. Kulturlandskapet ved kirka og prestegården har nasjonal

verneverdi. Flere steder i området er det gravhauger fra jernalderen – de fleste på Linåker-

moen som nok var Aurs gravsted. Ved Riserelva S for kirka er den nedlagte Presthus

eller Aur Mølle. Her er også en atthaldsdam fra ”eldgammel” tid. Åsnes var kvernplass alt

1666. Nå er det sag og høvleri der. Lysaker er et verneverdig kulturlandskap med verdifulle

slåtteenger. Dagens Aursmoen er et handelssentrum og kommunesentrum etter sammen-

slåingen 1986. (353, 390, 577, 1232)

AURMOEN LVO

AURMOEN LVO (1999) (5.3 km2

) rett N for rullebanene til Gardermoen i Ullensaker bygger på

kvartærgeologiske, limnologiske og landskapsmessige verdier med Aurtjern (192m) som den

mest markerte. Her er grytehull og dødislandskap, sanddyner, eskere og raviner, og det er et

viktig vinterbeite for elg. Militære vegsystem bryter grensene. Vollnesputten (0,8ha, 4,0m dypt)

er et grunnvannsdominert dødistjern som gir et godt eksempel på hvilke vannstands-

variasjoner som har skjedd i disse tjernene. Tjernet er ionefattig med nøytral reaksjon. For-

svaret har kartlagt det biologiske mangfoldet. (354, 1214, 1236, 1423)

AUREVANN

AUREVANN (Ørretvann) (276m, 0,2 km2, 28m dypt) på Krokskogen i Bærum har et felt på 16 km2

og

er en typisk dystrof innsjø. Den er også Bærum Vannverk og herfra administreres Holsfjord-

overføringen av drikkevann der råvannsinntaket ligger på 50m dyp i Holsfjorden ved

Toverud. Pumper tar vannet opp 190m i en fjelltunnel for overføring til behandlingsanlegget

på Kattås. Inntaket i Aurevann ligger på 13m dyp. Råvannet har ikke god nok kvalitet til å

fortsette ubehandlet, ogdet har foregått hydrokjemiske målinger her siden 1927! Anlegget

produserer 18 mill m3

drikkevann i året for 70.000 mennesker. Aurevann er den nederste av 4

innsjøer på rekke; Småvann, Byvann og Trehørningen. Alle er regulert til vannforsyning.

Småvann er demt 13m, Byvann 14m, Trehørningen 3m og Aurevann 13m med en 165m lang

og 22m høy platå-demning fra 1958-1959. Vannet overføres i tunnel til Heggelivann, og det

er bygd et renseanlegg ved utløpet og et trykkbasseng i Kolsås. Adkomsten skjer lettest fra

en turveg øverst i Lommedalen, men innsjøen er pålagt servitutter for å sikre vannkvaliteten.

Aurevann ble regulert første gang 1919 for et KV, og det var rundt 1945 at dammen ble

forhøyet og vannforsyning kom i bildet. Siste endring kom 1960. Kommunen har laget en

brosjyre. Årlig middelnedbør er 970mm. Navnet aure har for øvrig ingen tradisjon i Bærum.

(26, 324, 579, 686, 1383, 4542)

AULIELVA

AULIELVA i Vestfold har et nedbørfelt på 363 km2

og er ca 38km lang. 55% er skog og 32 % jord-

bruksarealer. NIVA har stått for mange undersøkelser både her og i Tønsbergfjorden. Sam-

tidig er elva sterkt masseførende pga jordbruket og har høye konsentrasjoner av bl.a. fosfat.

NVE har vannmerke ved Auli og Bjune, og middelvannføringen er 8 m3

/s. Vassdraget har

bygd opp et klassisk delta i Ilene NR i Byfjorden omtalt i Elvedeltabasen. Til tross for bety-

delige inngrep er det registrert 200 karplanter og 240 fuglearter. Elva er lakseførende og det er

bygd laksetrapp ved Lensberg. Vassdraget bryter gjennom Raet ved Auli. Vassdraget heter

Storelva før Merkedamselva ved Omine. Stedet AULI har Jarlsberg Travbane og utstillings-

plass for Vestfold Landbruksselskap. (251, 1477)

AULI MØLLE

AULI MØLLE ligger ca 4km Ø for Årnes i Nes i et ravinelandskap. Mølla utnytter kraften i Sagstuåa.

Det har vært mølledrift her siden 1600s. Sandavsetningene er fra en esker som for det meste

er dekket av leire. Akertrinnet under isavsmeltingen gikk her for ca 11200 år siden Mølla står

som da den ble bygget 1909, og det meste av kvernverket er intakt. Den ble nedlagt 1985, og

drives nå som museumsmølle for Nes Samlinger. Det er laget en natursti ved Sagstusjøen

(191m) (856, 969)