BERGER BRUK

BERGER BRUK i Eidsvoll ved S-enden av Hurdalsjøen var først et sagbruk (1854) da sagbruksprivi-

legiene tok slutt. Samtidig ble det anlagt en 6km hestetrallejernbane til Dal Stasjon kalt Berge-

linna. Dette var samtidig med Hovedjernbanen, og anlegget er der ennå. 1857 ble gården

kjøpt av Torstrup & Mathiesen, og Berger Bruk var dannet. Fram til begynnelsen av 1890s ble

det drevet som sagbruk med dampsag. Men saga ble senere flyttet til Øvresaga på Eidsvoll

Verk. 1857 ble det anlagt et glassverk. Kvarts fikk de fra Skrukkelia og Glassberget (!) i

Hurdal – på samme vis som Hurdal Verk. Det er ennå rester etter kalkovn og kullmilebunner.

Bruket produserte flasker og en tid også vindusglass. 1870 bodde det 270 mennesker på

Berger Bruk. Skolen fra 1857 står ennå, og det gjør også bestyrerboligen ”Grossererboligen”

fra 1860, men produksjonsbygningene er revet. Glassverket ble nedlagt 1872. På Bergerøya

er det en stenalderboplass. (353)

BERGER i Sande/Svelvik

BERGER i Sande/Svelvik har trikotasjeindustri (ullvarefabrikk, spinneri, veveri og fargeri) etablert av

dansken J.Jebsen 1880. Industrisamfunnet hadde egen skole, pensjonsfond, aldershjem og

en travel brygge. I Fossekleiva Brukskunstsenter er det bygget opp et museum etter at Fosse-

kleiva Fabrikker fra 1889 ble nedlagt 1965. Måten disse miljøene er tatt vare på er prisbe-

lønnet. Det er laget en kultursti. Berger kirke er fra 1895. Det er fin utsikt mot Hurumlandet

og Holmsbu, men ellers er landskapet staupet med stupbratte skrenter med Drammens-

granitt. Ulvika er en plass under Berger som hadde retter til laksefiske i Ulvikbekken og

saltkoking. (319, 609, 932)

BERBY

BERBY langs RV 102 ved Enningdalselva S for Halden og nær grensen til Sverige er kjent fra 1344.

Dette var en adelig setegård og herregård for Truls Wiels Berby 1742 som sikret seg et

enormt skoggods helt opp til Rømskog og Setskog. Ryktet sier at grensen ble trukket opp i

fylla. Godset ble oppløst i midten av 19.århundre, men hovedgården ble ikke delt. Den om-

fatter 30.000 mål skog på begge sidene av grensen. Berby huser også et museum etter Alette

Goldens Husmorskole. Hovedbygningen er fra 1854. Området er ellers rikt på sten- og

bronsealderfunn, og det ble etablert som LVO 2010 med 6,4 km2

. Berbyelva fører elve-

musling. (1381)

Berbymosen Se Bøensmosen

BATERØD

BATERØD i Sarpsborg har et vannverk og en midlere årsnedbør på 801mm. Målingene startet 1896.

Her ligger også bygdeborgene Herresal og Jomfrusal nær fylkesvegen. Vannverket heter

Sarpsborg-Tune vannverk og er et fullrenseanlegg med uttak av ca 8 mill m3

/år. Borregård

Vannverk bruker også Glomma, men dette er mest prosessvann. Uttaket her er 35 mill m3

/år.

(28)

Batteritangen Se:Søndre Sandøy

Batteriøya Se: Svelvik

Batteriåsen Se:Langnes

BASTØY

BASTØY er en 2,3 km2 stor og 45m høy øy i Borre i Horten. Raet går over. Berggrunnen er rombe-

porfyrlava med vindblåst sandsten imellom. Tidligere ble den kalt Væderøy og er nevnt 1397.

Her var fyr 1840-1996. Bastøy er et 2167da LVO (1985) og et forsøksområde for gran. Det

vokser sjeldne planter her – kantløk og strandkål. Fuglelivet ble fredet 1938, og S for øya

holder en koloni steinkobbe til. Øya har også et verneverdig kulturlandskap med stor arts-

rikdom med kulturmark, kapell og fornminner. 1858-1953 var nok Bastøy mest kjent for

guttehjemmet bygd i Jugendstil som senere ble til Foldin Verneskole fram til 1970. Nå er det

landsfengsel. Kirka er fra 1902. Det er utgitt egen bok om Bastøy. Buvika/Rødskjær NR

(1981) er vesentlig et sjøfuglreservat. Men det er også tatt hensyn til selstammen. (924, 1042,

1116, 1140, 1640)