BJERTNESSJØEN

BJERTNESSJØEN (= nes med bjørker) (335m, 0,42 km2

, 16m dyp, felt 30 km2

) (eller Østre Råsjøen)

i Nannestad er regulert 3m for drikkevannsforsyning til Nannestad/Ullensaker. Inntaket ligger

på 11m dyp, og minstevannføringen i Rotua er satt til 60 l/s. Elgsjøen og Råsjøen er også

regulert. Vannet har mye humus, og renseanlegget ligger ved Sjunken. Anlegget har en kapa-

sitet på 6,23 mill m3

i året. Av dette har Ullensaker rett til 4,90 og Nannestad 1,25. Maksimal

døgnkapasitet er 24.000 m3

. Fra utjevningsbassenget ved Sjunken og ned til Rustadmoen

skal verket normalt produsere inntil 1400 m3

/time. Dette er basert på prognoser til 2015, men

med byggingen av Gardermoen flyplass er vannforsyningen blitt et vanskelig spørsmål for

vertskommunene. Økonomiske analyser har konkludert med at Hurdalsjøen kan være det

beste. Selskapet som før het Østre Råsjøen heter nå UNIVANN. Gruvelia er et gammelt

gruve-område, og det er opprettet et minimuseum ved vegkrysset Gruvelia-Bjertnessjøen. Nå

er det nok den rike skogen og det rike dyrelivet som er mest påaktet. Det foreligger planer om

et LVO på 3,7 km2

. (26, 243)

BJERKÅS

BJERKÅS er en næringspark i Asker med båtindustri, men er også kjent for sine fossilforekomster. På

BJERKÅSHOLMEN NR (7da) og i BJERKÅSVEGEN NR (1da) er fossilene fredet (1988) .

Dette er ca 80 arter graptolitter, trilobitter og brachiopoder i en antiklinal i en Ordovicisk

ortocer- kalksten med dolomitt (Bjerkås-formasjonen, Huk-formasjonen). Bjerkås NR fra 2008

har viktige landskapstyper i Kambrosilur-bergarter med geologi og plante- og insektlivet. Andre

forekomster i nærheten er Djuptrekkerodden og Linlandsvegen. Djuptrekkerodden NR er en

fredet fossilforekomst på 6da i bergarter fra overgangen Kambrium-Ordovicium. Skogen er en

kalkfuruskog, og det er mye flyttblokker på stranda. Det geologiske profilet på Djuptrekker-

odden er instruktivt med foldinger og forkastning og overskyvning med en gangbergart gjen-

nom. VEAS-anlegget (Vestfjorden Avløpsselskap) er på Bjerkås. Det ble bygget 1974 som et

sentralt renseanlegg for vestre del av Oslofjorden. Avløpsledningen er 35 km. Her er også et

fredet fossilfelt (1988) på 2da med graptolitter, trilobitter og brachiopoder i Kambrisk kalksten.

(590, 755, 906, 967, 1043, 1382, 1384)

BJERKØYA

BJERKØYA (Bjørkøya) S for Konglungen i Asker er på 270da og har et felt fredete fossiler (3 da

1988) fra Ordovicium-tidlig Silur. Bjerkøya er ellers kjent for vindmølla fra 1917 og verdifull

kalkfuruskog. BJERKØYSKJÆR LILLE sør for Bjerkøya er et 18da sjøfuglreservat (1978).

Berggrunnen er Senordovicisk skifer og kalk. (278, 953, 1043, 1383)

BJERKE BRUK

BJERKE BRUK i N-enden av Mjær (110m) i Ytre Enebakk har et karakteristisk firkanttun der de

eldste delene er fra 1830s. N for tunet er flere gravhauger fra jernalderen. Bruket har også en

engelsk hage. Kulturlandskapet er spesielt. Drageåsen har en bygdeborg. Under åsen er det

en hule som visstnok skal inneholde en sølvskatt. Det var en prest som drømte om den, og da

er det vel sant. (1271)

Bjerkesetra Se:Blyverket

BINGSFOSS

BINGSFOSS i Sørum er en foss i Glomma med et fall på 5,0m, et nedbørfelt 38200 km2

og middel-

vannføring på 675 m3

/s. Bingsfoss ligger 6km nedstrøms Rånåsfoss og er utbygd (1977) i et

KV med produksjon 165 GWh. Slukvannføringen er 750 m3

/s og fallet 5,9-3,8m avhengig av

vannstanden i Øyeren. Vannstanden er hevet opp til undervannet for Rånåsfoss. Dette er et

oversiktlig KV og typisk elvekraftverk der de store vannmengdene mer enn kompenserer for

et lite fall. Bingsfoss er et populært friområde med godt fiske. Det er bygd fisketrapper.

Bruene er fra 1927. Vannkvaliteten i Glomma er heller dårlig. På Øvre Dalsberget er et felt

med 3000 år gamle veideristninger – Romerikes eneste. Strekningen Bingsfoss til sundstedet

Elvestad har et et kulturlandskap av nasjonal verdi, og det er anlagt natur- og kulturstier. . På

Bingsfoss stasjon stopper den smalsporete jernbanen Tertitten eller Urskog-Hølandsbanen.

(37, 323, 1214, 1231, 1372B, 1430, 1557, 4955, 7844)

BINGEN LENSER

BINGEN LENSER i Sørum (bilgjarn = medgjørlig) er nevnt første gang 1308, og lensene ble brukt til

å sortere tømmeret etter at det hadde passert Bingsfoss. Alt tømmeret ble stoppet her før

det slapp videre til Øyeren. Storlensa var 700m lang og lagt på skrå for å minske presset. Av

samme grunn ble det også bygd atthaldslenser i Odalen, Nes, Blaker og i Sørum pluss 8

bergelenser for det tømmeret som slapp gjennom. Sorteringen ved Bingen ble umulig etter at

jernbanebrua i Fetsund ble bygd 1861. På det meste gikk det 2,7 mill m3

tømmer (1921). All

fløting var over 1985. Nå er det bare lensekarene som står igjen ute i Glomma, og det sær-

pregete elvelandskapet og nasjonale kulturminnet ses best fra Ø-sida på vegen mot

Hammeren. Antagelig har gården Bingen navn etter lensene og ikke omvendt, og mange av

husmannsplassene i området ble bygd av fløtere. Bingen er også funnstedet for Norges eldste

båt – en stokkebåt fra 170 f.Kr.! Den er ganske primitiv fordi den er en uthult tre-stamme. Det

er flott utsikt fra Korpeberget. NVE har et dybdekart for Glomma. (245, 410, 885, 1114, 1231,

1303, 1430)

BESTON

BESTON i Røyken (= den beste grasflekk mellom klipper) er opprinnelig en middelaldergård nevnt

1400 med 2 gamle isdammer; Mellomdammen og Bestondammen. Torvøya utenfor Skogs-

borg henger nesten sammen med Killingholmen i N. Her er verdifulle kulturminner med

gardsanlegg tilbake til 1800s. Jordbruket tok slutt 1973. Derfor er vegetasjonen tørrbakker og

strandeng. Mellom Torvøya og Gråøya er Hjelpskjæra hvor det er innført biotopvern for sjø-

fugl. Hjelpskjæra er 2 granittøyer. Her er også et kleberstensbrudd. (629, 8071)

Bevervann Se:Bjørvann

BERGSVANNET

BERGSVANNET (36m, 6m dypt) ved Eikeren i Hof har vært forurenset av kloakk og jordbruk siden

1960s og er et sterkt eutroft vann med algevekst. Fallet på 20m mellom Eikeren og Bergsvann

er forutsetningen for møller og sagbruk i Eidsfoss og den senere jernverksdriften der. Det er

gjort funn av en gammel og udatert flåte. NVE har dybdekart, og NIVA gjort undersøkekelser i

vannet. (1114)

Bergsvannet Se:Vindfjellet

Bergsåsen Se Hagahogget

Bergtunet Se: Våler

BERGSTJERN

BERGSTJERN/RAVNDALSTJERN (228-221m) i Nittedal er et grunt skogstjern og reservevannkilde

for Nedre Romerike Vannverk (NRV) som overtok vannforsyningen 1987. Vannet er regulert

drøyt 6m og er ett tjern. Produksjonen er ca 820.000 m3

/år. Adkomsten skjer med bomveg fra

Søndre Berg. Ved Berg er det fine skjæringer i kalkrike kambrosilur-bergarter. Ramndals-

kollen (305m) er bygd i hornfels, og NGU har kartlagt området for basemetaller. Spennings-

bygruva lå ved Ramndalskollen (1296m). (26)