SVINESUND OG HJELMKOLLEN

Svinesundbroene binder sammen Norge og Sverige over Iddefjorden, og broene er blitt et kjent landemerke for nordmenn og svensker. Den eldste broen åpnet i 1946 og den nye broen i 2005.

Begge broene har høstet stor annerkjennelse for designet og konstruksjonen. En fin kontrast er at begge broer ulike i konstruksjon og uttrykk.

Man befinner seg i grenseland mellom Norge og Sverige i det man passerer under Svinesundbroene ved innseilingen til Halden. Dersom du seiler midtfjords har du riksgensen rett under kjølen, med styrbord i Sverige og babord i Norge!

Utsikten fra både broene og fra de omkringliggende dalsidene ned til fjorden er alene verdt et besøk til Svinesund. Her møtes du av storslått utsikt over landskap, fjord og hav, og på fine sommerdager er det et herlig yrende båtliv i fjorden.

Hjelmkollen - fortet ved riksgrensen

Like ved den gamle Svinesundbrua i Halden ligger Hjelmkollen, en steil og knauset kolle med bratt fjellvegg og overheng ut mot Iddefjorden. Hjelmkollen fort ligger øverst på en markert høyde med utsyn utover fjordløpet mot Oslofjorden og innover til Fredriksten festning i Halden.

Fortet er underlagt Fredriksten festning, og ble anlagt i 1902-03 som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige.

Fortet ble demolert etter Karlstadforliket i 1905. Det er to måter å komme seg til Hjelmkollen. Enten via en skiltet sti fra den gamle Svinesundbrua eller inn på Batteriveien fra den gamle E6 og forbi Blåsopp gård. Det er ikke egnet bilvei hele veien. 

Historiske Svinesund

I 1658 ble det første fergeleiet bygget i Svinesund. Dette var like etter freden mellom Sverige og Norge, og en fergemann ble ansatt. Her fantes også grensepostkontor, og på begge sider var det tollstasjon, samt et gjestegiveri på svensk side.

På den norske siden ble det etter krigen oppført nye fergehus og bygninger for fergemannen Gunder Johansson. I 1711 ble den første flytebroen satt opp av norske tropper. Fra og med 1758 ble den norske posttransporten lagt til utlandet over Svinesund, og fergemannen fikk 4 daler per år for å organisere transporten over fjorden. Postkontoret på den norske siden, på den tiden landets største, lå i fergehuset. Fra 1871 ble all post fraktet til Kongsvinger med tog.

Den første bilen ble rodd over sundet i 1906, med syv meter lange årer! I 1917 ble det montert motorer i to lektere som kunne frakte to biler hver, og disse tjenestegjorde frem til 1946 da den første broen åpnet.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det diskutert om det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Bohuslän og Østfold, men forslaget ble forkastet. I 1932 ble det igjen foreslått å kombinere jernbane- og veibro over Svinesund. Etter hvert som biltrafikken vokste, så økte også behovet for en bro. I 1938 besluttet den svenske Riksdagen og det norske Stortinget å bygge en veibro i svensk granitt og betong. På svensk side drev man et broalternativ i granitt for å stimulere steinindustrien. Arbeidet startet i svensk regi den 1. april 1939. På det meste var 140 ansatte.

Den 9. april 1940 invaderte Tyskland Norge, og brobyggingen ble stanset. Arbeidene ble imidlertid gjenopptatt etter noen ukers avbrudd, og planen var å åpne brua for trafikk i løpet av 1942. Den 6. juli 1942 var det en eksplosjon på svensk side som ødela store deler av den nesten ferdigbyggede broen. Sannsynligvis var et lynnedslag i dynamitt på svensk side årsaken, selv om sabotasje ikke kunne utelukkes. Skadene ble reparert, men byggearbeidene ble innstilt og ikke gjenopptatt før krigen var over i 1945. Brua ble så ferdigstilt og offisielt åpnet 15. juni 1946. Sverige betalte nærmere 90 prosent av byggekostnadene.

Svinesund er Norges største og viktigste grenseovergang. I 1946 passerte sammenlagt ca 6.300 motorfartøyer over Svinesund fra Norge til Sverige. Og alle ble de kontrollert av tollen. Nærmere 5,8 millioner motorister passerte broen i 2004. Det er i gjennomsnitt 15.650 fartøyer i døgnet. Rekorden var forøvrig den 19. juli 2003, da 25.020 passerte.

INSTAGRAM

#svinesund

#svinesundbroen

Fakta om Gamle Svinesundsbroen:

1938: Den svenske Riksdagen og det norske Stortinget beslutter å bygge en veibro.

1. april 1939: Byggearbeidet starter.

9. april 1940: Tyskland invaderer Norge, og byggeprosessen stopper.

1940-1942: Svensker og tyskere fortsetter arbeidet med broen.

6. juli 1942: Eksplosjoner på svensk side ødelegger store deler av den nesten ferdige broen.

15. juni 1946: Offisiell åpning av broen.

Spesifikasjoner:

Lengde: 420 meter

Høyde: 65 meter

Fri seilingshøyde: 60 meter

Tofelts kjørebane, hver på 3,5 meter

To gangbaner, hver på 1,25 meter

Seks kolonner i granitt på svensk side og to på norsk side.

Mengde granitt: 8.650 m²

Mengde betong: 1.750 m²

SPONVIKA

Sponvika - den gjemte perlen

Sponvika ligger ytterst i Ringdalsfjorden i innseilingen til Svinesund og Halden. Dette er virkelig en av Østfolds kystperler. Sponvika er et sommerparadis med et hyggelig bryggemiljø, flotte badestrender, gamle hvitmalte hus og velstelte hager. Den idylliske gamle trehusbebyggelsen er i dag stort sett hytte- og ferieboliger. Det er et yrende båtliv her om sommeren. Det er ca. 500 fastboende i Sponvika.

Idyll

Sponvika er et idyllisk og lite sted som har en beliggenhet som gjør at denne vakre kystperlen ofte blir oversett og passert av reisende på E6. De vet neppe hva de går glipp av. Salt sjø, gammel tjærelukt fra bryggene og et herlig cocktail av alle slags båter fra losskøyter til gamle robåter er med på at det formelig oser av gammel kystkultur her. For å ikke glemme de rustikke trehusene bak stakittgjerder langs de gamle brostensbelagte veiene i Sponvika. Det er det vel bare noen snille måkeskrik som skal til for å gjøre bildet komplett av en kystidyll – ja, måkeskrikene og sang fra andre sjøfugler får du selvfølgelig med på kjøpet når du besøker Sponvika.

Sponvika ligger like ved Svinesundbroene, men ganske godt gjemt bak kolle med bratt dalside. De fleste på E6 vet derfor ikke hviken kystperle de kjører forbi.

Det er klart du ikke besøker Sponvika om du forventer kjøpesenter og heftig uteliv – Sponvika er helt motsatt av det.  Så helt perfekt på sin måte om du bare vil rusle rundt i Sponvikas gater og trekke inn inntrykk fra all skjønnheten som finnes her. Er du typen som dyrker dovne stunder på sandstranden mens sola nytes, er Sponvika stedet for deg, det samme selvfølgelig med båtlivets gleder.

Sponvikas indre bassengområde.

Litt historie

Prospekt av Sponvika skanse utført av Jacob Coning i 1699. TilhørerFolkemuseet. Fra DigitaltMuseum

Det knytter seg spennende historie til Sponvika fra den gang grensen mot Sverige var mindre fredelig enn i dag. Ytterst på Kjeøyas sydøstre nes ligger Sponvikskansen. Dette er et forsvarsanlegg fra 1675 og ligger omtrent 60 meter  m.o.h. og ganske bratt stigning opp til skansen . Her var det krigshandlinger på 1700-tallet, og i 1716 måtte nordmennene flykte da Kong Karl den 12 skulle ta Norge, men holdt stand lenger inn mot Halden. Svenskene prøvde å lage en flytende bro over sundet, men ble bombardert fra Sponvikskansen og måtte til slutt gi opp. Det er også mange skyttergraver og lange løpegraver fra andre verdenskrig på Kjeøya, og en rundtur på de til tider ulendte stiene anbefales.

Kjør E6 mot Svinesund og ta av mot Halden. Følg veien mot den gamle broen og ta så veien mot Sponvika. Følg skilt mot Svalerødkilen og ta Sandveien bort til bryggene hvor du parkerer. Gå grusveien sørover fra parkeringsplassen. Ta av ved skiltet merket ”tursti” og følg stien.

Disse skytestillingene på Mørvika fort utenfor Sponvika er strategisk plassert for å dekke Iddefjorden og innløpet til Halden.Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden

Nederlenderne hentet eiketømmer her på 1600-tallet. Her finner vi antagelig bakgrunnen for stedsnavnet Sponvika. Første del av stedsnavnet kan være spon eller treflis etter hogging.

Tidligere var Sponvika også et yrende sted for fiskehandel og fiskefabrikker, hovedsaklig mottakere og bearbeidere av sild. Stedet hadde sin storhetstid fra slutten av 1800-tallet til omkring 1920, da sildefisket var rikt. Et par fiskehermetikkfabrikker etablerte seg her og sysselsatte nærmere to hundre mennesker. Da sildefisket senere gikk kraftig tilbake, ble fabrikkene lagt ned. I dag er det kun en liten bedrift som fortsatt lever av fisket, men nå som hovedsaklig som distributør av fersk fisk fiskebutikker og dagligvarehandelen.

Sandstrender i topp klasse

Sandstrendene ved Sponvika er godt tilrettelagt for turister med lekeplass, kiosk og toalettmuligheter. Det er fire vakre badestrender i nærheten av Sponvika som er verdt et besøk, Pina som ligger på nordvestsiden av Kjeøya, og på sørsiden av Kjeøya ligger en fin liten badestrand, Grønnbukt. Svalerødkilen som ligger litt lenger nord for Sponvika og er veldig fin for barnefamilier. Her er det fine muligheter for både lek på apparater og bad på stranden.  

Svalerødkilen

Svalerødkilen Bad lå her fram til ca. 1950 og ble drevet som hotell og restaurant. Den private eiendommen er nå regulert til badeplass med en flott sandstrand og fine sletter. Det finnes også en masse små, mer eller mindre private strender rundt omkring Sponvika. Sandstranden Korterødkilen ligger lunt til på nordsiden av Sponvika, med fine turmuligheter og Kyststien som går forbi.

Pina byr på gode bademuligheter omgitt av fantastiske omgivelser.

Det er kiosk, pub og restaurant med uteservering på bryggen i Sponvika. Det er dessverre ingen gjesteplasser for båt på bryggen, men du kan avtale overnatting ved bryggen etter avtale med restauranten. Innseilingen fra Ringdalsfjorden er problemfri. Leden videre til Halden går under Svinesundbroen. I Svalerødkilen kan du ligge inn til fjellet ved Pina. Du ligger imidlertid mer utsatt til for sørvestlige vinder. Det er gode dybder helt inn til fjellet. Et annet alternativ er å legge seg på svai nord i Svalerødkilen.

Slik kommer du til Sponvika

Dersom man kommer inn til Norge over E6 over Svinesund er Sponvika det første skiltet man ser etter grensen. Kjører man motsatt vei er veien til Sponvika siste mulighet til å snu mens man fortsatt er i Norge.

SKULPTURPARKEN PÅ RØDSHUE

Skulpturparken på Rødshue

STEIN - HAV - HIMMEL

Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue.  Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue.Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet.

Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.

EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.

Fem kunstnere fra fire land er representert på Røsshue. De fem kunstnerne og kunstverkene som er representert på Røsshue er:
 

Fortidens vitner  -  2005 - Italienske Allesandro Stenico

Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk "Fortidens vitner". Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen.

FORTIDENS VITNER

LIVSSPIRALEN

Hyllest til Røsshue  -   2006 - Japanske Makoto Fujiwara

"Hyllest til Røsshue"  -  et kontemplativt rom fra 2006 er signert den japanske billedhuggeren Makato Fujiwara. I en allerede eksisterende nisje i fjellet, er vrakstein benyttet til å forme horisontale linjer og nivåer. Stedvis er bruddflater bearbeidet og polert, mens deler av vegetasjonen er finpusset i samarbeid med landskapsarkitekt. Fujiwara kommer selv en gang i året til Hvaler for å trimme "sitt tre". Det hviler en egen harmoni over stedet, velegnet til ro og ettertanke.

SKULPTURPARKEN PÅ RØSSHUE

Refleksjon   -   2007 - Norske Vegard Hanve

I 2007 tok billedhuggeren Vegard Hanve for seg et stevnformet utspring i fjellet og bearbeidet dette. "Refleksjon" heter verket, som pietetsfullt forholder seg til omgivelsene og inngir respekt for steinhuggernes arbeid fra gammelt av. Den røde granitten i Hanves og Fujiwaras landart, kan gi oss assosiasjoner hos begge til ørkenlandskap.

En vandring i mot horisontens lys   -   2008 - Svenske Ann Carlsson Korneev

"En vandring i mot horisontens lys" er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpent til et øye, og presis gjennom dette Øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den.

"EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS"

Gul Lophelia   -   2009 - Norske Gunn Harbitz

GUL LOPHELIA

Med Gunn Harbitz skulptur "Gul Lophelia" ble den internasjonale skulpturparken på Røsshue, Kirkøy komplett høsten 2009. Den inngår i det nå fredede området Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Gunn Harbitz skulptur griper rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken som er landets første nasjonalpark under vann  -  vern av de undersjøiske verdier. Korallene, ofte kalt havets regnskog, er basis for nasjonalparken. 96 prosent av parkens drøyt 350 kvadratkilometer ligger under havflaten. Området dekker tareskoger, høye undersjøiske fjellvegger og det mer enn 1200 meter lange Tislerrevet, et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev.

Gunn Harbitz kaller sin skulptur en hyllest og portal til nasjonalparken. Korallen gul lophelia stammer fra Tislerrevet, og er brakt kunstneren i hende via Universitetets biologiske stasjon. I opptil 800 millioner år har skoger av kaldtvannskoraller fra 40 meter under havoverflaten i dyp hemmelighet vokst seg til store rev. Lophelia kom før dinosaurene  -  og har overlevd store globale katastrofer, men trues i dag av bunntrålere og forurensing.

Skulpturen Gul Lophelia er skulptur i gabbro på 7.6 tonn. Massive levegger i blåsort stein illuderer korallenes vegger og mørke i havet. De er mektige taktile, som silke å ta på, og inngir en tanken om at det må være havets bølger som har vasket steinen så glatt og myk. De skallformede steinveggene står som voktere og vernere av skatten på havets bunn. I en speilboks nedfelt i granitten befinner seg denne hemmelige skatten  -  en gul lophelia. Elementene lys, hav og himmel får korallen til å gnistre som den rene juvel.

KYSTSTIEN SLYNGER SEG RETT GJENNOM SKULPTURPARKEN

ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN. 

Røsshue på Hvaler

Røsshue, ytterst på Kirkeøy,  finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i stenhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene her. Storhetstiden for stenvirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at stenen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel. 

MONARYGGEN - NORD-EUROPAS STØRSTE MORENE

Monaryggen - istidens skaperverk i Indre Østfold

Monaryggen i Eidsberg er Nord-Europas største morene. Monaryggen er et majestetisk monument fra istiden.

Med sin flotte beliggenhet i de to kommunene Eidsberg og Trøgstad gir den alle besøkende en unik utsikt over Eidsbergdalen med Glomma i det fjerne. Dermed får alle et visuelt bilde av hvordan isen skapte naturen.

Monaryggen er et synlig resultat fra innlandsisens tilbaketrekning. Isranden stoppet ved Mysen, og smeltevannet skapte Monaryggen.

SLAVESKIPET

”Slaveskipet” – vraket av bark Christiania

Ved Sand på Spjærøy på Hvaler ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898,  forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec. Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

ROMSÅSEN GRUVER

Romsåsen gruver - Norges eneste nikkelgruve som er åpen for publikum

I Kykkelsrud, ca. 4 km vest for Askim, ligger gruvene som opprinnelig var en del av Rom Nikkelværk (1866 – 1876). I dag er gruvene åpnet for publikum som kan oppleve historien gjennom guidet vandring hver søndag i sesongen. 

“Tar du utfordringen? Rappeller ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom “Istunnelen”

Bestill guiding / aktiviteter ->>>

Romsåsen gruver er et slikt spennende sted som vi først ble gjort oppmerksom på via arbeidet vårt med severdigheter og attraksjoner i Østfold fylke. Det første som slo oss var at Romsåsen er jo en perfekt destinasjon for en familieutflukt, og vi ergret oss lenge over at vi hadde oversett denne fantastiske og sjeldne attraksjonen, men det er jo aldri for sent å oppdage nye steder.

Det er tilrettelagt for en rekke aktiviteter i og rundt de gamle nikkelgruvene. Du kan blant annet padle innover i en vannfylt gruvegang (ta med hodelykt og se etter flaggermus!) eller rappellere ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom "Istunnelen"! Her ligger det gjerne is på gulvet til nærmere St. Hans, og temperaturen blir sjelden over 5 grader om sommeren. Aktivitetene gjennomføres kun etter avtale.  Klatring er også en aktivitet her, med toppsikring og hjelp av instruktører. Det er bygget en klatrevegg med 4 - 6 forskjellige ruter, boltet i en vertikal gruvevegg. Høyden er 9 meter og 2 personer kan klatre samtidig. Klatringen foregår i "Katedralen" som er et av rommene i hovedgruva. Hver torsdag fra kl 18.00 til 21.00 i sesongen medio juni til medio August er det åpent for klatring uten forhåndsbooking.

ELINGAARD HERREGÅRD

Dette er utvilsomt en av Østfolds mest spennende attraksjoner å besøke i sommer. Elingaard er en storslått herregård, med et fantatisk hageanlegg i renessansestil, natur- og kulturstier med husmannsplass, mølledam og mange spøkelser! Elingaard er en av Østfolds eldste, adelige setegårder. Eiendommen var et maktsentrum fra begynnelsen av middelalderen, men arkeologiske utgravninger tyder på aktivitet tilbake til vikingtiden. I området rundt Elingaard er det fortidsminner som helleristninger og gravhauger fra førhistorisk tid. 

FREDRIKSHALDS TEATER

Fredrikshalds Teater

Barokkteateret med skrå scene og perspektivkulisser sto ferdig i 1838 etter tegninger av ingeniøroffiser Balthazar Nicolay Garben. I 1982 ble teateret restaurert og har i dag Norges best bevarte barokkscene. Teateret og de gamle selskapsrommene er til stor glede for befolkningen og leies ut til forestillinger, konserter og møter. Fredrikshalds Teater har også et fantastisk kulisselager som inkluderer omlag 150 originale kulisser. Disse har ry for å være unike også sett i nasjonal og europeisk sammenheng. Ta kontakt med Halden Turist for omvisning i Fredrikshalds teater. 

Fredrikshalds Teater er et såkalt barokkteater med skrått scenegulv. Teateret er landets eneste gjenværende i sitt slag etter at tilsvarende teatre i Trondheim og Drammen er ombygd, sistnevnte etter en tragisk brann i 1993.

Tekst og Foto: Øistein Lie/ifi.no

Vokslys og oljelamper

Det første teater i byen ble oppført i 1820, men strøk med i den store bybrannen seks år senere. Dagens teaterbygning ble oppført i 1838. Bak den store trefasaden skjuler det seg vegger i utmuret bindingsverk, som fortsatt synes i sidegang og på scene. Ellers er det i publikumsområder og sal dels pussede vegger, dels veggpanel trukket med lerret og deretter malt. Opprinnelig var belysningen ivaretatt av vokslys og oljelamper, men i 1851 fikk teateret installert gasslys. Først da var det nok lys til at skuespillet kunne foregå innover på scenen.

Teaterets selskapsavdeling, oppført 1850, inneholder også en ballsal som nå fungerer som publikumsfoajé.

Rønna ble reddet

Gjennom årene har det vært lansert flere ombyggingsplaner, men på grunn av dårlig økonomi har ingen av disse blitt gjennomført. På 1970-tallet fremsto teateret mer eller mindre som en rønne. Nybygg eller parkeringsplass var alternativene. Men førstekonservator Vidar Parmer sto på og kjempet både for teateret og andre historiske bygninger i byen - og vant. Noe vi i dag kan være glade for.

Fredrikshalds Teater er vårt eneste gjenværende komplette barokkteater. 

Fargeholdning fra 1916

Teateret er pusset opp flere ganger, til dels med nydekoreringer og sterke forandringer i fargeholdningen. I 1916 fant en omfattende oppussing sted der bl.a. prosceniumsåpningen (sideveggene foran scenen) og balkongbrystningene ble dekorert med girlandere. Senere oppussing og fargeholdning har stort sett referert seg til det uttrykket teateret fikk i 1916. I desember 1982 åpnet teateret på nytt etter full restaurering, bl.a. med nytt inngangsparti.

Roger Studsrud fra Malermester Studsrud AS i Ørje opptatt med utbedring av dekorasjonene i prosceniumsåpningen.

Retusjert dekor

I forbindelse med 20-års jubileet for gjenåpningen ble teateret nok en gang pusset opp utvendig og innvendig.  - Flere av de gamle roserankene hadde løsnet i store flak. Først ble disse forsiktig fjernet, underlaget rengjort, flakene limt opp igjen og sprekker utbedret og retusjert, forteller malermester Bjørn Andersen - som foruten sprekkeferdige girlandere også utbedret dekorasjonene i prosceniumsåpningen.

Referansepunktene er intakte

Utvendig ble veggene vasket, skrapt og malt med linoljemaling. Malermester Knut Erik Lislerud, som stor for den utvendige oppussingen, forteller at man gikk skånsomt tilverks på det gamle panelet. Det ble ikke brukt høytrykksvasking, dels for å hindre fliskritting, dels for ikke å få mer vann inn på baksiden av treverket enn nødvendig. Også skrapingen ble utført med håndverktøy.

- Bygningen er gammel, og det er ikke meningen at panelet skal se nytt ut. Det som sitter skal få sitte. Vi må ikke fjerne alle referansepunktene. Det må være mulig å skrape seg ned og gjenfinne fargehistorien på et senere tidspunkt dersom det er ønskelig, sier Lislerud.

Dekorasjonene på det skrå scenegulvet er malt av Ola Berglund og forestiller Storgata i Halden på 1950/60-tallet. Scenedekorasjonene er utført i en spesiell teknikk som gjør at balkonger og åpne vinduer nærmest fremtrer tredimensjonale når de ses fra salen.

Barokk og empire

Selv om teateret innvendig bærer med seg tradisjonene fra barokken, er bygningen oppført i empire. De interiørmessige forhold i et teater var vanskelig forenbare med empiretidens krav til ro og symmetri. Derfor finner vi både blindvinduer og en blind portal som arkitektoniske virkemidler for å få fasadene til å opptre harmoniske.

KYSTLEDEN

Kystleden

Drømmen om hytteferie i Østfold kan gå i oppfyllelse med bruk av Kystleden, som strekker seg praktisk talt langs nesten hele kysten med hytter og fyr som er åpne for overnatting for alle.

Kystled Oslofjorden

- med båt fra hytte til hytte

Kystledhyttene danner et nettverk av overnattingssteder langs kysten. Størrelsen på hyttene varierer fra to sengeplasser til kapasitet for en hel skoleklasse. Bygningene har hatt ulike typer bruk, som tidligere fyrstasjoner, militærhus, båthus, strandsitterhus og eldre feriehus. Mange av hyttene i Kystleden kan bare nås med båt, men noen er også tilgjengelig for syklister eller fotturister. Ofte følger en robåt med leien. Nå kan du leie disse bygningene for en rimelig penge. Standarden på hyttene er enkel og du må selv vaske etter deg.

- MED BÅT FRA HYTTE TIL HYTTE

Kystleden ønsker å inspirere til friluftsferdsel langs kysten på kyststier og med roing, padling og seiling. Slik legger kystleden til rette for et aktivt og miljøvennlig friluftsliv langs kysten og bidrar til bevaring av tradisjoner og kulturminner.

Ideen er hentet fra den tiden da ingen reiste kun for fornøyelsens skyld. De hadde et ærend å utføre, og i gjestgiveriene langs kysten kunne de reisende hvile eller vente på bedre vær.

Homlungen fyr

Det er opprettet kystleder fra Oslofjorden til Troms. I Østfold finner du kystledhyttene ved Brekke sluser i Halden, på Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad er det 3 kystledhytter (Bøyennaustet, Fyrvokterleiligheten, og fyrbua), Rekefabrikken på Papper,  på Akerøya, Homlungen fyr, Klyven, Steinhoggerhytta,  og Lauer. I tillegg har Kystleden et samarbeid med stiftelsene som drifter Gullholmen fyr uten for Moss og Struten fyr utenfor Fredrikstad.

Oslofjorden Friluftsråd jobber med å åpne enda flere kystledhytter langs kysten av Østfold i nærmeste fremtid. Den første kystledhytta i Østfold ble offisielt åpnet den 15. september 2008. Ikke bare har dette blitt den første kystledhytta i Østfold, men det har også blitt den første kystledhytta i Oslofjorden som kan være åpen gjennom hele året.

Strømtangen

Hytta ligger på Nordre Lauer i Hvaler kommune, vegg i vegg med arbeidsbua til Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten har bistått med oppussing, istandsetting og klargjøring.

Kilde: Oslofjordens Friluftsråd ->

FYRBUA PÅ STRØMTANGEN

Fyrbua kan leies inntil 7 sammenhengende døgn.

Fyrbua ligger idyllisk til helt nede på brygga i Strømsund. Bua har en robust standard hvor du virkelig kan oppleve å ligge i en ekte sjøbu. På Strømtangen er det tre bygninger som kan leies ut; Fyrbua, Bøyenaustet og Fyrvokterleiligheten. 

Alle foto om Strømtangen - Oslofjordens Friluftsråd ->

Fyrbua sett mot nord

Transport 
Fyret ligger på en holme og båt må derfor benyttes. Kommer man med egen båt er det reservert båtplass for leietakere på brygga. Trenger man båtskyss kan vi være behjelpelig med dette. Nærmeste båthavn er Øyenkilen. Der er det mulighet for parkering og det er bussforbindelser til og fra Fredrikstad. For nærmere informasjon kontakt Onsøy-beviset på tlf: 91 89 87 04 eller 90 92 83 27.

KYSTSTIEN

KYSTSTIEN I ØSTFOLD

Fra foss til fjord og fra fjord til hav

Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur.

Østfoldkysten (se kart over alle kyststien i Østfold nederst på denne side) har attraktive friluftsområder av nasjonal betydning. Mellom 250 og 300 områder er sikret som friområder for all fremtid. Her kan du kose deg og slappe av på blankskurte svaberg, på badestrender og i den rike skjærgården på din vandring langs kyststien.

Østfold har mange verdifulle kulturminner fra ulike tidsperioder, ikke minst helleristninger som forteller om menneskets tidligste historie. I umiddelbar nærhet til Kyststien ligger flere vakre og kjente herregårder. Gjennom dette rike og varierte landskapet kan du vandre langs Kyststien gjennom Østfold, fra riksgrensen (mot Sverige) i Enningdalen i sør til Moss i nord.

 Kyststien i Østfold er i hovedsak etablert som en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner, og du kan vandre gjennom byene Halden, Fredrikstad og Moss. Ved de naturlige innfallsportene og store parkeringsplassene er det satt opp informasjonstavler med kart som forteller deg om vandringsruten og de attraksjoner som møter deg i dette nærmiljøet. 

Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet. Kyststien er hele tiden merket med den lyse blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.

“«Kystien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten å åpne mulighet for at folk flest skal få adgang til vandring i den vakre strandsonen.

“”Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur”.

 

I Østfold kan vi dele kyststien i 7 strekningsområder:

1. Holtet – Halden by

Kyststien går gjennom det praktfulle landskapet i Enningdalen.

La oss starte den fantastiske vandringen på kyststien ved Norges sydøstligste område og ved Østfolds høyeste fossefall. Ikke mye som minner om kyst og skjærgårdsnatur her inne i Haldens villmark. Likevel er det her, ved den kraftig buldrende Elgåfossen, kyststien i Østfold starter. Vil du fortsette sammenhengende fra kyststien ”Bohusleden” i Sverige, så kommer du inn til Norge ved det lille tjernet Svenstjernet som riksgrensen går tvers igjennom. Fra Svenstjernet til Elgåfossen er det omtrent knappe 7 kilometer i et fantastisk skogslandskap og store deler av strekningen går du langs med den idylliske Søndre Hogsjøen. Fra Elgåfossen strekker kyststien seg gjennom Enningdalen ned mot Berby og møter Iddefjorden i et fantastisk og usedvanlig fjord- og elvelandskap. Enningdalselva er ei meget god lakseelv som administreres av Arbeiderens Jeger og Fiskeforening. Kyststien i Halden faller tidvis sammen med Pilgrimsleden, Olavsleden og Kongeveien. Like før du ankommer Halden sentrum, så slynger kyststien via Fredriksten festning og ned til havna i Halden.

2. Halden by – Gamlebyen i Fredrikstad

Halden  by med alle sine vakre bygninger. Flere av de fine bygningene er i empirestil, og kalles ofte empirebyen.

Videre fortsetter kyststien over til Gamle Svinesundbrua der historisk landskap møter Ytre Oslofjord med utsikt over Hvalerøyene. Stien går via Sponvika før den endrer ruteretning nordover. Innerst i Røsneskilen møter kyststien Sarpsborgs grense. Kyststien i Sarpsborg går i et spennende landskap og den største delen av stien her er på begge sider av Skjebergkilen. Kyststien i Sarpsborg kan karakteriseres som en løype med mange flotte utsiktspunkter og at den er kontrastfull i høydeforskjeller og i natur. Stien fortsetter inn i Fredrikstad og ender opp på fergeleiet i Gamlebyen.

3. Kråkerøy rundt + en sløyfe på Kjøkøy

Kyststien på Kråkerøy går praktisk talt rundt hele øya. Her passerer man frodige naturreservater og enestående våtmarksområder med rikt fugleliv, til Lunderamsa fornminne over til øya Kjøkøy. Øya Kjøkøy er siste øy som tilhører Fredrikstad kommune før Puttesundbroen fører deg over til Hvalerøyene.

4. Hvalerøyene

Langero på Papper. Tar du innlosjering på den nye kystledhytta, Rekefabrikken, så får du denne vakre og rustikke utsikten.

På Hvaler er det nå kyststier på fem av øyene; Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, og Søndre Sandøy. For tiden utvides kyststien på Hvaler med nye strekninger på Spjærøy og Vesterøy. På Vesterøy går kyststien i et ganske røft område med åpent landskap med mye svaberg.

Kyststien på Spjærøy strekker seg gjennom et mer frodig område enn kyststiens område på Vesterøy. På Asmaløy går kyststien ved idylliske Asmalsundet og ut til området syd for Brattestø, området som er så kjent for sitt stor mangfold av sommerfugler, insekter og artsrik flora.

Vardefjell

Kyststien på Kirkøy er lokalisert på øyas sydøstligste hjørne og med her med høydepunkter som; strendene Ørekroken og Storesand, skulpturparken, og utsikten over Homlungen fyr og den ytre Hvaleskjærgården. På den bilfrie øya Søndre Sandøy starter kyststien ved fergeanløpet på Nedgården og fortsetter her i en sløyfe på omtrent 4 kilometer. Flere av kyststistrekningene på Hvaler passerer forbi viktige fornminner og steder med gammel og nyere kystkultur. De siste årene har disse stedene med stor kulturverdi blitt rustet kraftig opp, blant annet med informasjonstavler.

5. Fredrikstad sentrum – Moss by

I Fredrikstad går kyststien tvers igjennom Gamlebyen og fortsetter ned til byfergenes brygge ved Glomma.

Turen på Kyststien fra Fredrikstad til Moss er naturligvis innom mange fine attraksjoner og severdigheter. Vi kan jo nevne noen; Onsøykysten med sitt flott skjærgårdslandskap, sjøbumiljøet på Saltholmen i Råde, det rike fuglelivet og naturreservatene i Kråkstadfjorden og Kurefjorden, Larkollens idylliske badeperler, Blomsterveien i Rygge, og det frodige landskapet og eikealléene i Dilling.

6. Jeløy

Kyststien fortsetter fra moss by over kanalbroen og ut til øya Jeløy. Øya Jeløy regnes som Oslofjordens perle og blant Norges mest frodige områder. Her veksler naturen med herlig herregårdslandskap med eikealléer og gamle steingjerder til badestrender og fuktig løvskog. Deler av kystlinjen på Jeløy kan du se spor av over 500 millioner år gammelt vulkanlandskap.

På Jeløy i Moss slynger kysstien seg vekselsvis ned til langs vannkanten og i frodig og fuktig bøkeskog.Fortsetter du kyststien i hele sin lengde, så opplever du mange forskjellige naturtyper - alt fra herregårdslandskap med bølgende jorder til vulkanlandskap som er over 500 millioner år.

7. Moss by – Kulpe ved fylkesgrensen til Akershus

I Moss by passerer kyststien forbiMoss By- og Industrimuseum og det sjarmerende miljøet i Møllebyen. Videre går stien forbi historiske Konventionsgården og ut til kysten. En del av strekningen ved vannkanten går kyststien på den gamle jernbanetraseen. Det er flere fine fiskeplasser her. Fra Røysåsen er det flott panoramautsikt over Moss, Jeløy og Oslofjorden. Ved stiens ende, ligger den populære sandstranden Kulpe badeplass.

SKJÆLØY

Skjæløy og Skjæløy Slipp

Skjæløy ligger vakkert til i Østfold med øya Rauer og Ytre Oslofjord rett på utsiden. Øya består stort sett av hytter, og du får en flott skjærgårdstur om du velger en fottur på veiene her. I le av Skjæløy ligger den nye marinaen Skjæløy Slipp. Her er det nye brygger med benker hvor det er mulig å sette seg ned å nyte et maritimt miljø. Sommerbutikk og sykkelutleie byr stedet også på.

Elgåfossen

Elgåfossen

Elgåfossen er 46 m høy og tilhører Eljasvassdraget som har sitt utløp i Elgåsjøen. Nedenfor fossen forenes elven med Enningdalselven før de ender i Iddefjorden nord for Berby Hovedgård. Fra Halden tar du veien forbi festningen mot Idd og Enningdalen og følg hovedveien mot grensen. Ca. 1 km før grensen er det skiltet til Elgåfoss. 

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

5 km 

Fossen ligger nær Holtet i Enningdalen. Grensen mot Sverige går midt i fossen. Elgåfossen, som er en del av Elgå, renner ut i Enningdalselva. Ved fossen kan man se rester av gamle Saga, en husmannsplass fra 1859, med tømmerdrift, sag og mølle. Rundt fossen kan du se grunnmuren etter mølle, gamle møllesteiner, og steinpilarer fra en tømmerrenne som gikk ned langs fossen. Plassen var bebodd til frampå 60-tallet. Rundt fossen er det nå opparbeidet natursti, og det er mulig å krysse elva via broer både ovenfor og nedenfor fossen. 

FESTNINGSLØYPA

Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypa går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.

1 - VOLDPORTRAVELINET OG VOLDPORTBROEN

2 - VOLDPORTEN MED VAKTSTUEN

3 - PRINS FREDRIKS BASTION

4 - ØSTRE KURTINE/ØSTRE SORTIPORT

5 - PRINS CHRISTIANS BASTION

6 - SØNDRE KURTINE/SØNDRE SORTIPORT

7 - PRINS GEORGS BASTION, SØNDRE BJØRN

8 - BRANNBATTERIET, DET GRUNNMUREDE PROVIANTMAGASIN OG GAMLE SLAVERI

9 - KOMMANDANTPORTEN, KOMMANDANTGÅRDEN

10 - TØIHUSET

11 - KONGENS TORV/INFANTERIKASERNEN

12 - MELLOMPORTEN

13 - FÆRGEPORTEN, KOMMISJONSGÅRDEN

14 - PRINSESSE ANTOINETTES BATTERI, NORDRE SORTIPORT

15 - GYLDENLØVES BASTION

16 - PRINSESSE CHARLOTTES BASTION, ARTILLERIGÅRDEN

Opplev Gamlebyen via Festningsløypa

SE STEDENE

Les historiene digitalt

Historiske Gamlebyen i Fredrikstad

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 ved at middelalderbyen Borg ble flyttet fra sin plass ved Sarpefossen. Byen var brent av svenske tropper på vei til Akershus, og borgerne ønsket å etablere byen nærmere havet. Eksport av tømmer var blitt en viktig næringsvei. Kong Fredrik II godkjente flyttingen og ga byborgerne landområder øst for Glomma. Byen ble anlagt som Norges første renessanseby. Utenfor byen lå bymarkene der borgernes husdyr beitet.

Da Norge mistet Bohuslen med Bohus festning i 1658, ble Fredrikstad en viktig grenseby. I 1663 startet byggingen av en helt ny festning etter tegninger av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Fredrikstad Festning ble hærens viktigste forsyningsbase i Sør-Norge. Fredrikstad er en av fire byer i Norge som har vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget fortsatt er intakt. De tre andre var,Kristiania (Oslo), Kristiansand og Trondheim. Fredrikstad Festning ble bygget etter det gammel-nederlandske system, med brede vannfylte vollgraver og dype jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele og to halve bastioner, utstikkende stjernespisser med plass for kanoner. 

I vollgravene ligger ravelinene, og utenfor hovedfestningen fremskutte anlegg som Kongsten fort. Mot elven består festningsverkene av en solid gråstensmur forsterket med jordvoller. Inngangen til festningen var over Vindebroen og gjennom Vollporten, eller gjennom en av portene mot kaianleggene ved Glomma.

Festningen har blitt angrepet bare en gang, da svenske tropper gikk til angrep i august 1814. Festningen var dårlig forberedt og overga seg etter et kort bombardement. Kronprins Karl Johan etablerte sitt krigshovedkvarter i Kommandantgården, og byen var okkupert av svenske tropper til langt ut i 1815.

Festningen ble nedlagt i 1903, men Gamlebyen fortsatte som garnisonssted frem til 2002, da de siste soldatene marsjerte ut. Etter nedleggelsen er alle de militære bygningene tatt i bruk til nye virksomheter, og den gamle festningsbyen er fortsatt et høyst levende bysamfunn.

Følg QR-kodene

GATELANGS

I

GAMLEBYEN

QR-koder i Festningsløypa på Fredrikstad festning

Gå Festningsløypa i ditt eget tempo, og bli kjent med festningens historie gjennom flere århundrer. Scann QR-kodene og få tekst og bilder direkte inn på mobilskjermen din.

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

QR-koder

Nå kan du få informasjon om Fredrikstad festning - Gamlebyen direkte inn på mobilen din ved å scanne QR-koder.

QR-kode er den nyeste kanalen Fredrikstad  festning nå implementerer for å tilrettelegge for enkel informasjonstilgang for de besøkende. Informasjonen som lastes ned et faktabasert supplement til det materiellet som allerede foreligger for Festningsløypa på Fredrikstad festning.

Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilen din.

Disse punkter i Festningsløypa har QR-kode: Voldportravelinet og voldportbroen - voldporten med vaktstuen - østre kurtine og østre sortiport - Prins Georgs bastion - Det grunnmurede provianthus - Kommandantgården - Infanterikaserna - Færgeporten og kommisjonsgården - Artillerigården.

FREDET

Vern av kulturverdier

Med virkning fra 11. desember 2008 fredet Riksantikvaren de militære anleggene i Gamlebyen i Fredrikstad. I alt ble 58 enkeltobjekter fredet, Dette utgjør en tredjedel av alle bygningene i Gamlebyen. Riksantikvaren viser til at Gamlebyen både er Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer. Gamlebyens vollgraver er i dag de eneste i sitt slag i Norge.

Adferdsregler

Festningen du nå er på, utgjør et av Norges 14 nasjonale festningsverk og et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner. Derfor er det viktig at du som oppholder deg her har respekt for bygningene og uteområdene, viser varsomhet når du beveger deg rundt på området og overholder adferdsreglene. Slik bidrar du til at alle får en fin opplevelse når de besøker festningen.

Opplevelsen av å være på et unikt sted som Fredrikstad festning kan fort ødelegges av forsøpling og utilsiktet skadeverk. Det er derfor helårs bålforbud. Dette gjelder også engangsgriller. Det er båndtvang på festningen hele året. Vi ber deg om å kaste alt søppel i de oppsatte søppelkassene. Det er ikke lov å ta med seg bygningsdeler, murverk, trevirke eller andre løse gjenstander fra festningen. Bruk av paintball, graffiti og lignende tilgrising er forbudt. For øvrig gjelder Friluftslovens varsomhetsbestemmelser for ferdsel m.v.

Nasjonale Festningsverk

Nasjonale Festningsverk Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg har fått i oppgave å forvalte 14 festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Vår visjon er å skape nytt liv på militærhistorisk grunn. Festningene skal ivaretas som nasjonale kulturminner og det skal tilrettelegges for eksisterende og ny bruk. Nasjonale Festningsverk skal bringe festningene inn i en ny tid, og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer i samarbeid med andre aktører.

Les mer på www.nasjonalefestningsverk.no ->

SE MUNCHS ØSTFOLD

Inspirert av lyset og skjærgården i Østfold

Edvard Munch var en mester i å formidle menneskers ulike sinnstemninger og livsfaser. Svært ofte ble landskapsbilder fra skjærgårdsnaturen benyttet som  tema i Munchs malerier, enten som en forsterkende effekt og uttrykk til å beskrive situasjonen til menneskesinnet, eller bare som en skildring av naturen i seg selv.  Skjærgården som tema eller kulisse er virkelig en av hjørnesteinene i Munchs kunstnerliv, og det var spesielt steder fra langs Oslofjorden som endte på lerettet.

På bryggen. 1888. Malt fra Vikene.

Oslo og Åsgårdsstrand har hele tiden vært de mest kjente stedene man forbinder med kunstverkene til Edvard Munch. I forbindelse med 150-års jubileet i 2013 ble flere steder i Norge hvor Munch hadde bodd og virket, mer allment kjent. Da kom det frem at spesielt at Kragerø i Telemark, Fredrikstad i Østfold, Hankø i Østfold, og Moss og Jeløy i Østfold var sentrale i Edvard Munchs liv.

Notbinderen. 1888. Malt fra Hankø.

Østfold sentralt i Munchs kunstnerliv

Fredrikstad by stod spesielt sentralt i unge Edvards liv. Edvard Munchs mor og tante, Laura Cathrine Bjølstad (senere Munch) og Karen Bjølstad, ble begge født i Fredrikstad, hvor de tilbrakte sin barndom i Storgata 26. Han og moren tilbrakte mange sommere på Bjølstad og i Fredrikstad. Blant annet lærte han å seile i Vesterelven. 

Munchs malerier ”Andreas Bjølstad på dødsleiet” er fra Storgata 26 i Fredrikstad, og ”Notbinderen” og ”Paa Bryggen” er malt på Hankø. Hans mor og tante ble også brukt til inspirasjon og som modeller for flere av hans kjente verker.

Edvard Munch leide Grimsrød gård på Jeløy fra mars 1913 til våren 1916. I disse årene bodde og arbeidet han i lange perioder på Grimsrød gård og skapte mange av sine kjente kunstverk der. En av årsakene til at Edvard Munch flyttet til Moss var at han hadde behov for større plass til arbeidet med utsmykningene til aulaen ved Universitet i Oslo. 

Sommeren 1888 kom Edvard Munchs seilende inn Hankøsundet med et par venner. Her ble han i noen dager og malte to bilder, et fra Vikene-siden og et fra Hankøsiden (se bildene "Notbinderen" og "På bryggen" ovenenfor.).

Andreas Bjølstad på dødsleiet.

“På en måte har også Østfoldnaturen øvet en viss tiltrekning på Edvard Munch. Om ikke for annet så fordi den er Kragerø - naturens absolutte kontrast. Det frodige, blomstrende og fargemettede har inspirert hans utpregede koloristiske syn, og gitt ham klarere og mer lysende fargeverdier nettopp i motsetning til Kragerøs mer tunge bastante farge. På samme måte er landskapets karakter bløtere og mer svulmende i sine former og samtidig mer lunefull foranderlig, slik det ligger i ettermiddagslyset og aftenlyset. Krot sagt mer skiftende stemningsbetont. En kjenner god fruktbar muld i maleriene fra Østfold.

— Pola Gauguin

Munch i

FREDRIKSTAD

MUNCH I ØSTFOLD

“En kunstner må ha en kvinne som til alle tider står bak, og som på samme
tid viser veien frem.

— Edvard Munch

To søstre fra Storgaten i Fredrikstad

I Storgaten 26, i "Forstaden" i Fredrikstad ble det født to piker som skulle få stor innflytelse på maleren Edvard Munchs liv. Disse pikene var hans mor Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) og Karen Bjølstad, hans kjære "tante Karen". 

Tekst og kilde: www.munch150fredrikstad.no med tillatelse fra Torill Stokkan

Laura Cathrine (født 10. mai 1837) ble bare 31 år gammel og etterlot seg en sørgende ektemann og fem mindreårige barn. Hennes søster Karen Bjølstad (født 25. oktober 1839) gikk inn i sin søsters sted og ble pleiemor for hennes fem barn.

Laura C. Munch med Edvard Munch på fanget.                   (Foto: Munch-museet)   

"Tante Karen", Karen Bjølstad

(Foto: Munch-museet)   

 Edvard Munchs "tante Karen" var en ”mærkverdig”, usedvanlig og kreativ kvinne som tidlig forstod at hennes nevø bar på et talent helt utenom det vanlige. Om sin tante uttalte Edvard Munch følgende: ”…Det var sannsynligvis hun som mest bidro til at jeg blev maler, i alle fall så tidlig.”

25. oktober 2013 kl. 12.30 ble monumentet ”Munchs Mødre” avduket i den nye vakre parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Monumentet hedrer to kvinner, som på hver sin unike måte stod bak og hjalp maleren Edvard Munch frem på hans kunstnervei. Moren Laura Cathrine Munch og hans tante, Karen Bjølstad. Munchs Mødre er en gave til Fredrikstad kommune fra Foreningen Munchs Mødre 2013.

Samme dag ble også "En vandring i Munchs fotspor " åpnet. Se www.munchfredrikstad.no

Du kan lese mer om historien her www.munch2013fredrikstad.no

Edvard Munch. Selvportrett 1881 - 1882.

Tante Karen i Gyngestol

Edvard Munchs tilhørighet i Fredrikstad og Østfold

Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) 

Edvard Munchs mor. Født i Storgaten 26 i Fredrikstad 10.mai 1837. Døde fra mann og fem barn i 1868, bare 31 år gammel.

Laura Cathrine Bjølstad & Christian Munch blir smidd i hymens lenker i Glemminge (Glemmen) kirke i Fredrikstad 15.oktober, 1861

"Tante Karen"

Karen Bjølstad, Edvard Munchs tante. Født i Storgaten 26 i Fredrikstad 25. oktober 1839. Karen Bjølstad påtok seg ansvaret for Laura Cathrines fem barn etter søsterens død. Karen Bjølstad var en av Edvard Munchs mest brukte modeller: eks.

Vaar (1889) og Det syke barn(1885)
Døde 91 år gammel i 1931. Ligger gravlagt på Nordstrand i Oslo.

Bestefar Bjølstad

Edvard Munch malte sin bestefar på dødsleiet, i Fredrikstad i 1888. Den brave skipper hadde 21 barn "på samvittigheten"

Grimsrød gård, Jeløy
Edvard Munch leide og bodde på Grimsrød gård på Jeløy i årene 1913 til 1916. 
Edvard Munch malte klart geografisk plasserte bilder fra Moss og Jeløy. Her kan nevnes Kornskrud på Jeløy, Utsikten fra Reierstranda, Landskap ved Moss og Ved stranden. Det mest kjente maleriet fra denne perioden er Arbeidere på hjemvei, et stort maleri som viser arbeidere på vei hjem fra Glassverket på Jeløy.

"Anene, kvinnene og livet"

En bok om Edvard Munchs tilhørighet i Østfold, 1996. Skrevet av Torill Stokkan. Boken ble støttet av Norsk Kulturråd, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune.

En ny bok av Torill Stokkan som bærer tittelen Tante Karen - Kvinnen bak Edvard Munch er nå i salg, og er et samarbeid med Orfeus Publishing. Boken er støttet av Norsk kulturråd og Østfold fylkeskommune.

www.victoriaforlag.no

I jubileumsåret 2013 ble maleren Edvard Munch og hans slekt fra Fredrikstad hedret på mange måter, og Fredrikstads hyllest til Munch var en viktid del av det lokale og nasjonale jubileet Munch 150.  Vi nevner blant annet:

25. oktober 2013 kl. 12.30 ble monumentet ”Munchs Mødre” avduket i den nye vakre parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Monumentet hedrer to kvinner, som på hver sin unike måte stod bak og hjalp maleren Edvard Munch frem på hans kunstnervei. Moren Laura Cathrine Munch og hans tante, Karen Bjølstad. Munchs Mødre er en gave til Fredrikstad kommune fra Foreningen Munchs Mødre 2013.

Samme dag ble også "En vandring i Munchs fotspor " åpnet.

Du kan lese mer om historien her www.munch2013fredrikstad.no

Boken om Tante Karen - Kvinnen bak Edvard Munch, kom ut 10. mai 2013. Boken er skrevet avTorill Stokkan og er støttet av Norsk kulturråd. Victoria Forlag

Filmen Munchs Mødre er produsert av Karivold Film AS og Gunnar Bjerketvdet, og er regissert av Lars Rasmussen.

Avduking av Munchs Mødre 25. oktober 2013

”Munchs Mødre” er et vakkert monument i bronse og granitt, skapt av kunstneren Birthe Marie Løveid.

Uten Birthe Marie Løveids velvilje og ønske om å fremme disse kvinnene og hva de stod for, hadde dette monumentet ikke blitt til.

Selve ideen til et monumentet kom fra Torill Stokkan, leder av Foreningen Munchs Mødre 2013.

Kunstneren Birthe Marie Løveid har i flere år arbeidet med monumentet Munchs Mødre. Birthe Marie Løveid har utformet Munchs Mødre etter egen inspirasjon og inspirasjon fra Laura og Karens historie - og Edvard Munchs kunst og liv. Monumentets sokkel vil bestå av granitt og selve skulpturene støpes i bronse.

Avdukingen en av monumentet er en del av det nasjonale og lokale programmet under jubileetMunch 150.

Ved hjelp av nærmere 200 barn som har deltatt i "Dannelsesreisen" og som gikk i Skriktog fra Byhellen ned til den vakre nye parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad,fat avdukingen sted på Karen Bjølstads fødselsdag 25. oktober 2013 kl. 12.30.

Teatergruppen Studium Actoris viste små, korte improviserte tablåer etter avdukingen. Rett etter avdukingen var det servering av Skrikkakeog en samtale med Birthe Marie Løveid på Litteraturhuset i Fredrikstad.

Her ble vi også gjestet av skuespiller Ineke Brinkmann - og vi fikk møte mennene bak filmen Munchs mødre, produsent Gunnar Bjerketvedt og regisør Lars Rasmussen.

Takk til Litteraturhuset i Fredrikstad, Tina Fredriksen og Fredriksborg Eiendom AS for at vi fikk lov til å benytte huset til denne spesielle dagen.

Munch 150 Fredrikstad

Foreningen Munchs Mødre 2013

Foreningen Munchs Mødre arbeider for at historien om Edvard Munchs mor og hans tante Karen forankres på flere måter i Fredrikstad. De, sammen med foreningens grunder Torill Stokkan, står bak monumnetet Munchs Mødre som har sin plass på Blomstertorget i Fredrikstad fra 25. oktober 2013.

Dannelsesreisen og barnehagene

Dannelsesreisen er et prosjekt og et samarbeid mellom Foreningen Munchs Mødre 2013, og de kommunale barnehagene i Fredrikstad. Sammen skal vi forsøke å gjøre historien om verdens-kunstneren Edvard Munch, og hans tilknytning til Fredrikstad, levende for små og store. Dannelsesreisen er støttet av Sparebank-stiftelsen.

Innsamlingsaksjon og Nærmiljøpris

Monumentet Munchs Mødre har kunnet komme til ved hjelp av en innsamlingsaksjon, og har blitt støttet av mange - både private, institushjoner, stiftelser og det lokale næringslivet. Stor takk til dem! (se under)En spesielt stor takk til Berg Sparebank som på avdukingsdagen overrakte en Nærmiljøprisen - en sjekk på kr. 75.000.-

Vil du være med å støtte prosjektet "Dannelsesreisen" videre?

DnB NOR 15031261004.

Disse har gitt sin støtte til
monumentet Munchs Mødre

Beer Sten AS
Fredrikstad Arbeiderforening
Stiftlesen Fredriksstad Blad
Fredrikstad Bys vel og Forskjønnelse
Skuespiller Ineke Brinkmann
Forfatter Anne B. Ragde
Fredriksborg Eiendom AS
Stensetting AS
Grew Wedel Plass Auksjoner
Munchsamler Sarah G. Epstein
Østfold fylkeskommune
Det Kvindelige Læseselskab
Mange private givere
Initiativtaker Torill Stokkan
En stor takk til Berg Sparebank som på avdukingsdagen overrakte Nærmiljøprisen - en sjekk på kr. 75.000

Munch på 

JELØY

“Det var blaasende og høstnatt i Moss, i den blaasende høstmaaneaften gik vi til Grimsrød, hvor hundene Boy og Vips styrtede sig over oss i trappen, hundeplagen begynte. Saa spiste vi en hyggelig aftens, gik i de store smakelige sale paa Grimsrød og saa paa alle hans masser af nye tegninger og litografier og en statue af Arbediet, en glimrende gruppe stod støpt i gips alt.

— Fra Ludvig Ravensberg dagbok 28, september 1914

Edvard Munch leide Grimsrød gård på Jeløy fra mars 1913 til våren 1916. I disse årene bodde og arbeidet han i lange perioder på Grimsrød gård og skapte mange av sine kjente kunstverk der. En av årsakene til at Edvard Munch flyttet til Moss var at han hadde behov for større plass til arbeidet med utsmykningene til aulaen ved Universitet i Oslo.

Grimsrød gård på Jeløy.

Stiene og naturen på Jeløy har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på kunstnere. Den vakre naturen med frodig kulturlandskap, og den henførende utsikten til Oslofjorden, er inspirerende. Den levende kulturhistorien fører deg tilbake til svunnen tid med herregårder og gods og landskap som er preget av alleer, steingjerder og hageanlegg. Her er store grønne lunger i form av bøkeskog og løvskog, samt utallige utfluktsmål å velge mellom. Det ble i sin tid etablert en offisiell kyststi på Jeløy, og denne kyststien er i dag en av de mest populære kyststistrekningen i Norge.

Vårdag på Jeløya. 1913.

Kyststien gjennom Søndre Jeløy går i kulturlandskap hvor Munch spaserte og hentet inspirasjon til mange av sine malerier. Utsikt fra Reirstranda som er et av Munch's malerier er fra natur hvor kyststien er etablert. Edvard Munch kom flyttende til Jeløy i 1913. Han flyttet inn på Grimsrød gård. Allerede på den tiden var Munch en kjent maler og etter manges oppfatning en av verdens dyktigste malere. Det var mellom 30 og 40 større og mindre rom på Grimsrød og Munch hadde ett eller annet i hvert av dem. Alle som arbeidet for Munch kunne spise alt de ville i hagen, bortsett fra ripsen. Munch elsket rips og ville ha den for seg selv.

Auksjon på Grimsrød

Korn som høstes

Mann i kålåker

Vinterlandskap på Jeløy

Fra Jeløya

Ung kvinne

I årene på Jeløy arbeidet Munch først og fremst med maleriene til Universitets Aula, som han hadde fått i oppdrag å utsmykke. Det er mange som har spekulert på om Solen i aulaen gjengir solen slik den skinner på Søndre Jeløy og om det store treet i aulabildet "egentlig" er Rambergeika som Munch studerte nøye under arbeidet. Munch gikk nemlig mange og lange turer på Jeløy; men han spaserte uten skisseblokk. Det var ikke hans arbeidsform å male naturen direkte etter inntrykkene. Munch malte innendørs og da var gjerne inntrykkene av naturen blitt bearbeidet og forvandlet til et indre landskap.

Stående kvinne med korslagte armer

Såmannen

I noen av sine malerier har likevel Munch med sine titler tydelig kjennegitt at landskapet på Jeløy har inspirert ham: Kornskrud på Jeløy og Utsikt fra Reierstranda er helt klart geografisk plasserte bilder. Bjerkealleen på Grimsrød er lett gjenkjennelig på maleriet Mann som leier hest. Andre malerier som "Menn som pløyer", "Korn som høstes" og "Mann i kålåker" er ikke bare beviselig malt på Jeløy, men gjengir etter manges oppfatning Jeløys egne farger og spesielle lys. Men det var ikke bare Jeløy-landskapet som preget Munch malerier. Også bildene med arbeidermotiv som han malte i disse årene må være preget av inntrykk fra Moss.

Det mest kjente maleriet fra Munchs periode på Jeløy er "Arbeidere på hjemvei", et stort maleri som viser arbeidere på vei hjem fra Glassverket på Jeløy.

I 1917 forlot Munch Jeløy. Han hadde atelier i Åsgårdstrand og andre steder også. Refsnes Gods som ligger ved kyststien har en flott samling med kunstneriske verk. Munch er representert i denne samlingen med bl.annet selvportrett fra 1895-Litotografi og Ung kvinne fra 1912, også kalt Mossekvinnen-Litografi. Refsnes Gods, anno 1767, ble opprinnelig bygget som en lystgård for David og Sophie Chrystie. Flere generasjoner eiere holdt mange og sagnomsuste ball og selskaper - blant de celebre gjestene var Camilla Wergeland (senere Collett), Peder Balke, Hans Gude, Edvard Munch og Kong Oscar II. I 1938 ble det åpnet restaurant i hovedbygningen som raskt ble et populært utfartsmål for tilreisende gjester. Refsnes Gods var okkupert i siste del av 2. verdenskrig, i disse årene bodde over 100 tyske offiserer i bygningen.

Munch på veggen

Refsnes Gods

Fra 1970 har Refsnes Gods vært drevet som hotell. I dag er Refsnes Gods godt kjent for sitt gode kjøkken og velfylte vinkjeller - og ikke minst den unike kunstsamlingen hvor 90 kunstnere er representert med rundt 400 originale verk. Samlingen spenner fra gamle mestere som Munch og Weidemann til spennende, unge samtidskunstnere. Andy Warhol er representert med silketrykket "After Munch". Motivet for dette bildet er portrettet Munch malte av sin mangeårige venninne Eva Mudocci, "Damen med brosjen".

I Munchs fotspor

Bli kjent med Edvard Munch og hans opphold på Jeløy ved å vandre turstien ”I Munchs fotspor”. Langs stien står det 5 infotavler med tilknytning til Edvard Munchs kunstverk fra perioden 1913-1916 hvor han bodde og arbeidet på Grimsrød gård på Jeløy. 
Turen starter fra Moss jernbanestasjon og følger Jernbanegata ca. 100 meter, krysser så togskinnene og går over kanalbroen til Jeløy. 

Turen fortsetter langs Kanalparken. Du krysser gata og går inn Bråtengata som følges mot sørvest og tar av til høyre i M.Tyrholmsvei og etter ca. 100 meter ligger Grimsrød gård. Dette var hjem og arbeidssted for Munch i ca. 3 år. Turen fortsetter videre i Torgny Segerstedsvei opp til Hermodsgate hvor du tar til venstre. Etter et par hundre meter følger du kyststien inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde. Du passerer et lite rødt hus, en privat vei og tar av første sti som går til høyre hvor du følger stien langs bekken til Grønli. Når du har passert Kubberød følges Helgerødgata tilbake til sentrum.

Det anbe... (mer)fales en avstikker til Punkt Ø-Galleri F15 som er en av Oslofjordens aller vakreste plasser. En kulturhistorisk perle i naturskjønt landskap med spennende utstillinger.

Det anbefales dessuten en avstikker til Refsnes gods: http://www.lommekjent.no/ruter/1765612. Etter passering Kubberød følges Tronvikveien/Bergersborgveien til Refsnes Gods hvor du kan se originale Munch kunstverk og kanskje ta en bedre lunch eller overnatting?
Les mer om Refsens Gods: 
http://www.refsnesgods.no/

I "Munchs fotspor" ble etablert i forbindelse med feiring av Edward Munchs 150 års jubileum.

Munchstien går mye i Søndre Jeløy landskapsvernområde hvor allèene, steingjerdene, de store herregårdene og hageanleggene er de dominerende trekk i landskapet. Kulturhistorisk har dette sin bakgrunn i at gårdseiendommene på 17 - og 1800 tallet ble kjøpt opp av rike byfamilier og embetsmenn. Eiendommene ble så bygd ut til landsteder med parkanlegg og alléer. 

Informasjon tilknyttet turen:Trykk på symboler i kart.

Kilde: www.Munch150fredrikstad.no,  "Moss by's historie" av Nils Johan Ringdal, Hotel Refsnes Gods, Moss Kunstforening, Moss Kommune, og lommekjent.no

MUNCH

PÅ 

HANKØ

“
”Nu er det gået bedre end ventet. Vi ligger nu ved badet og jeg har et par billeder under arbeide....(...) Jeg var iforgårs på en liden tur til Fredrikstad sammen med malerene Collett og Niels Gude. Vi reiste med en liden dampbåd som tilhørere den sidste. Det stod godt til og Bedstefar var henrykt...”

— Skrev Edvard Munch til tante Karen 6. juli 1888

Sommeren 1888 kom Edvard Munchs seilende inn Hankøsundet med et par venner. Her ble han i noen dager og malte to bilder, et fra Vikene-siden og et fra Hankøsiden.

Hankø Bad på 1800-tallet

Maleren Hans Gude og hans kone fotografert på Hankø.

Han besøkte også maleren Hans Gude som da var gjest på "badet":

"Maler Hans Gude og frue har jeg været sammen med ved badet.." skriver han i sitt brev til hans tante Karen.

Dette er

EDVARD

MUNCH

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) er en av Norges mest kjente kunstnere. Få kunstnere har vært så forpliktet til ideen om maling som utforsking av personlig biografi som Munch. I fete, ekspresjonistiske bilder viet til mennesker, steder, hendelser og traumer fra livet hans, avdekket han skjulte følelser, frykt og angst i menneskets sjel. Han satte spørsmål med personlige og universelle temaer som livet, døden, kjærlighet, tap, seksualitet, sykdom, smerte, lidelse, ensomhet, fremmedgjøring og frelse.

MADONNA

SKRIK

PIKENE PÅ BROEN

“Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så

HALDEN TURISTGUIDE

Besøk Halden og du vil garantert få en hyggelig opplevelse av denne sjarmerende festningsbyen.

ØYHOPPING PÅ HVALER

Opplev eventyret med øyhopping

For dem som elsker hav og skjærgård finnes det også rike muligheter til å nyte en første smak av skjærgårdsriket Hvaler uten å styre egen skute. En flott og sjarmerende ferie for en rimelig penge får du med øyhopping fra øy til øy i Hvaler-skjærgården.

“Her finnes hundrevis av øyer, holmer og skjær. Naturen er fengslende og variert med blankslipt svaberg på de karrige, ytre øyene, til bratte knauser og skogkledde øyer.

Med bil fra hovedstaden er du i skjærgårdsparadiset på knappe to timer. Så nær i distanse, allikevel så fjern og forskjellig i natur og miljø. Velkommen til øyhoppingstur i Hvaler-arkipelet!

Fra øy til øy med hvilepuls

Ta med familien og venner på øyhopping, opplev øyriket og skjærgården på Hvaler på en ny måte. Reis fra øy til øy med de koselige Hvalerfergene på en opplevelsesrik og bedagelig rundtur i Hvalers skjærgård.

Søndre del av Søndre Sandøy. Øya Herføl skimtes i den høyre bakre delen av bildet.

Fergene går fra havnen i Skjærhalden på øya Kirkøy alle dager hele året. Pakk sekken eller kurven med badetøy, pledd, håndkle, joggesko, ett klesskift, godt drikke og mat. Det er faktisk alt du trenger til en opplevelsesrik øyhoppingsdag i Hvaler-skærgården.

Aktivitet for hele familien

Øyhopping på sykkel er en populær aktivitet for hele familien. Bruk ferien til å sykle fra øy til øy på Hvaler. Her kommer du virkelig i nærkontakt med naturen. Opplev den fantastiske skjærgården, idylliske småsteder og gamle fiskehavner og det unike og varierte landskapet. Er du heldig ser du selkobbene boltre seg i vannkanten mens skarven flyr rett over deg.

En vinneroppskrift med barn på øyhoppingstur er å ikke legge ut på for lange turmarsjer. For de minste er jo noen hundre meter i nytt miljø som en “jordomseiling” i opplevelser. Dessuten er fergeturen verdt turen alene for de minste. Ta gjerne med en piknikkurv - alltid populært for små og store.

Året rundt

Øyhopping forbindes gjerne med sol, sommer, og varm sjøluft. De nevne elementer er selvsagt gode forutsetninger for en hyggelig tur, men vi vil hevde at naturopplevelsene på Hvaler er minst like fine i alle årstider. Ved å se de forskjellige årstidene i øyriket, blir du jo også ekstra godt kjent med Hvaler, du har jo da sett det Hvaler de færreste ser. Hvalerfergene til Hollungen har nesten like høy frekvens på avganger om vinteren som om sommeren. 

Hav i alle himmelretninger fra alle Hvalers

ØYER

LES OGSÅ ØY FOR ØY

Mange forbinder øyhopping med fergetransport mellom øyer, men det må ikke nødvendigvis være slik for å kalles øyhopping. Hvaler har ikke fastland og består bare av øyer, men de fire øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy og Kirkøy har bilvei med fastlandsforbindelse, og det er broer mellom disse øyene. Disse fire øyene egner seg godt til øyhopping og oppdagelsesferd fra sykkelsetet eller til fots. I forhold til de andre øyene på Hvaler er dette store øyer.

#denfølelsen

Den deilige følelsen av øyhopping - salt sjøluft, duften av solkrem, eim av motorolje, lyden av bølgeskvulp og et par måkeskrik, stekende sol med glitrende hav som kulisse, svett hud, sjauing av gods og last, ilandsstigninger - nye mennesker kommer ombord, sykler og tursekker.

 Øyhopping, eller øyloffing handler om spente forventninger. Alle forventninger til hva som møter en på neste øy. Å ferdes med fergen på øyhoppingsturen er for mange reisen som en del av målet. 

Man kan reise hele dagen med kun én tur/returbillett og gå av og hoppe på igjen når man vil. Billetten inkluderer fergetur hele dagen. Husk kontanter, det er ikke bankterminal ombord i fergen. Det er heller ikke lovbestemt at øyhopping må skje ved å løse fergebillett – er du så heldig å ha tilgang til egen båt kan du besøke så mange øyer, holmer og skjær du måtte ønske.

LES OGSÅ OM HVALERS UNIKE FLORA - LES HVALERS EGEN BLOG ->

Bli med på

DRØMMEDAG PÅ HVALER

MELD DEG PÅ HER

4 bilfrie øyperler du enkelt hopper fra øy til øy med Hvaler-fergene

Hvaler består av bare øyer og har ikke fastland. Fra du passerer Puttesundbroen på kommunegrensen mellom Fredrikstad og Hvaler, så er det sjø i alle himmelretninger. Følgende øyer på Hvaler har fergeforbindelse:

Lauer

Herføl

Søndre Sandøy (2 fergeanløp: Nedgården og Buvika)

Nordre Sandøy (2 fergeanløp: Sanne og Makø)

OVERSIKTSKART ØYHOPPING MED OG UTEN FERGE

Ved å klikke på hver enkelt punkt kan du lese om hver enkelt øy på Hvaler.

STJERNEHIMMEL UTEN LYSFORURENSNING

GOD GAMMELDAGS HYTTELUKSUS

Det finnes en laftet tømmerhytte på en berghylle høyt hevet over Bøensfjorden i Marker, langt inne i Østfolds skoger, fantastisk utsikt og et turterreng som tilfredsstiller det mest bortskjemte friluftshjerte.

Flagghytta er av den hyttekategorien som frembringer barndomsminner på hva det koselige hyttelivet er. Her, langt inne i Østfolds villmark er det deg, hytta og naturen. Det er en bemerkelsesverdig ro og stillhet her.

Når skumringen kommer og fyrstikkene tennes og deler glød med stearinlysene, oppleves det som en deilig terapi for en urban og urolig sjel fra byen. 

En slags balkong er fin til for å bare glane ut i naturen og utover den flotte innsjøen, eller kombinere denne kveldsstunden på balkongen med en god og fortrolig samtale med en god venn. 

Senere utspiller det seg en magisk stjernehimmel med melkeveien som en sølvfløyelslinje som buer seg midt i himmelriket. Flere mil til nærmeste tettsted og by med over 100 husstander gjør at all lysforurensning er borte, og man føler himmelen aldri har vært nærmere og antall stjerner aldri flere.

De fleste som i dag vokser opp i byer eller bynære strøk har aldri sett eller opplevd den magiske kraften av det vidunderlige  glitrende himmelhavet som har skapt undring til mennesker i alle tider.

Etter en slik opplevelse med stjernehimmelen er det kanskje unødvendig å nevne at Flagghytta er et slikt sted som sikrer god nattesøvn. Alt dette kan du få omtrent en halvannen times biltur fra Oslos sentrumsgater.

Det er en egen oppkjørsel til hytta fra veien. En bom i form av kjetting sikrer at uvedkommende kjøretøy kan kjøre inn oppkjørselen. Bakken opp er bratt

Vann må hentes, drikkevann hentes i Strømsfoss og kildevann kan medbringes fra en kilde som ligger omtrent 50 meter fra der du parkerer bilen. Det er skiltet inn til kilden.

Hytta inneholder fullt utstyrt kjøkken med spiseplass. Alt drives med propan. Det er ikke elektrisitet i hytta. Hytta har kombinert oppholdsrom og soverom. Det ligger et lite anneks ved siden av hytta hvor det også er sengeplasser.

«Flagghytta» i Marker ble bygget i 1931, av barnebarnet til kanalbyggeren Engebret Soot. I 2014 ble den overtatt av Haldenvassdragets Kanalselskap. I 2015 ble det innledet et samarbeid mellom kanalselskapet og Oslofjordens Friluftsråd, og nå er den tilgjengelig for alle som «kystledhytte» for kun kr. 792 døgnet, og denne sjenerøse prisen er den samme enten det er 1 person eller 7 som det er maks antall sengeplasser til.

Hytta har fått navn etter et flagg som ble malt på fjellet nedenfor en gang på 1800-tallet. Antagelig gjort i positiv nasjonalistisk ånd og som en provokasjon mot Sverige / Norge. Flagget er godt synlig fra langt hold den dag i dag.

Det verserer en historie lokalt om den gangen han gjorde dette. Noen barn hadde sett ham henge i fjellveggen og kom styrtende inn til sine foreldre en vakker søndags morgen og fortalte at de hadde sett en engel! Det var Gunerus Soot som kledd i en vid kjortel hang i en trapes og malte på fjellet!

Flagghytta befinner seg i et område som kan best beskrives som et Eldorado når det gjelder friluftsliv og rekreasjon.

Flagghytta passer perfekt til å ha som en base for noen herlige dager med friluftsliv, jakt eller fiske. Fra hytta er det kort vei til både flotte innsjøer for fiske, bading og kanoturer. Det er utallige turløyper i nærheten. Og det meste av Norges dyr- og skogsfugleliv finner du her inne i Østfolds villmark.

Bare 10 minutter unna ligger Strømsfoss med sitt idylliske Kanalbåtmiljø. Båtene som trafikkerer Haldenkanalen ligger fast til kai her utenom seilingssesongen. En tur til sjarmerende Strømsfoss er absolutt å anbefale også for å se Holth Landhandleri, Strømsfoss Sluser, Strømsfoss Mølle, og Strømsfoss Galleri.

Og er du på Flagghytta i sommersesongen, så må du selvfølgelig oppleve en tur med en av kanalbåtene på Haldenkanalen, det vil nok være et sterkt minne for livet.

Kuriosa

Byggherre

Bygget i 1931 av Gunnerius Soot, barnebarn av kanalbyggeren Engebret Soot.

Navnet

Fikk navnet sitt fordi Gunnerius malte et rent norsk flagg på fjellsiden mot kanalen på slutten av 1800-tallet, noe som ble sett på som en stor provokasjon i unionstiden.

Verdensutstillingen

Har en del effekter fra Verdensutstillingen i Oslo i 1914, blant annet et smijernsgjerde og et spir.

Tømmerhytte

Hytta er oppført i knubblaftet rundtømmer.

Brekke Sluser

Bare 10 minutter biltrur fra Halden sentrum opplever du Skandinavias høyeste sluseanlegg. Brekke sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er det imponerende syn som møter deg her i starten av Haldenvassdraget

Bare 10 minutter biltrur fra Halden sentrum opplever du Skandinavias høyeste sluseanlegg. Brekke sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er det imponerende syn som møter deg her i starten av Haldenvassdraget

Sluseanlegget ble bygget under ledelse av Engebret Soot og stod ferdig i 1852, men i 1861 ble anlegget ødelagt av flom. Først i 1877 ble det gjenoppbygget. Det nåværende anlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenselva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto som lå lenger opp ble neddemt. Samtidig ble Brekke kraftstasjon ferdigstilt. Slusene ble benyttet til tømmertransport helt til 1982, da tømmerbilene overtok all transport.

Slusene kan ta båter inntil 26 m lange, 6 m brede og 1,6 m dype, og er idag ett av flere høydepunkter for reisende med turistbåtene i Haldenkanalen.

Kilde: Wikipedia, Haldenvassdragets brukseierforening, Arvid Johanson (2002) - Haldenvassdraget: vannvei og livsnerve

BJØRKE

BJØRKE (Bjerke) i Nannestad er et tettsted med tømmerkirke fra 1696 på samme sted som den

gamle stavkirka. Stedet er nevnt 1396 og var en sentralbygd med sammenhengende bebyg-

gelse på begge sider av Leira alt i eldre jernalder. Gjelshaugen er en gravhaug. Kulturland-

skapet har nasjonal verdi med vekt på kirka og gardstun som bl.a. Hetaker-gårdene.

BJØNNESHOLMEN

BJØNNESHOLMEN i Larvik har biotopvern for sjøfugl på 25da fra 2009.

Bjønneskollen Se Flatholmen