Bolærne
Med sin unike beliggenhet utenfor Nøtterøy må øygruppen Bolærne være en av ytre Oslofjords mest attraktive destinasjon for natur, kystkultur og opplevelser. Og havna er bygget ut til å bli en av fjordens mest attraktive gjestehavner. Mesteparten av Bolærne inngår i Færder nasjonalpark.
Berger museum
Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970, og utover på 1980-tallet så han i større og større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av. Han startet dermed å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet.
Badeparken
Midt i sentrum av Sandefjord ligger Badeparken. En stor grønn lunge, med trær og vakre planter, og ikke minst med muligheter for lek og rekreasjon for de minste. I midten av parken finner du skulpturanlegget Poseidon.
Alfred Berg
Besøker du Horten bør du ta en tur innom butikken til Alfred Berg i Storgata. Den tradisjonsrike og nostalgiske forretningen er 116 år gammel, og gir deg følelsen av å ha reist langt tilbake i tid. Alt fra lokalene, stilen og innventaret med de gamle hyllene er originalt fra gammelt av. Butikken var opprinnelig en av få butikker som kun tok inn de beste råvarene som importerte sveitsiske oster og sunne safter, og kunne med rette kalle seg ”fiinere colonial”. Alfred Berg er i dag fortsatt en fin kolonial som fokuserer på service og kvalitetsvarer.
Aluminiummuseet
I Holmestrand ligger Aluminiummuseet. Et av Norges største eksportartikler er aluminium, og videreforedling av lettmetallet har lange tradisjoner her i byen. I Hydros lokaler kan du lære om produktene som har påvirket vår nære historie på en rekke områder.
Historiske fiskebuer vitner om Østfoldkystens kystkultur
De fleste forbinder Saltholmen med soling og badeliv, og dette var tidlig et av de mest populære badesteder for Rådefolk. Opp til 1940-tallet har det vært fastboende her. I tidligere tider bodde det en los på stedet. Senere ble losens hus påbygd, og Karl Ingebretsen og hans skomakerverksted flyttet inn i nordenden, og Kristian Olsen, tidlige restuert til sjøs hadde sørenden. Huset ble revet i 1941.
På Saltholmen finnes det to tydelige naturfenomener. Det ene er de to jettegrytene i sør-vest skråningen på de ytterste bergknausene. De har en diameter på ca. 160-180 cm. og er i de senere år fylt igjen med sten og sand. Ordet jettegryter henspeiler på overnaturlig dannelse av "gryter" i fast fjell, og de finnes ofte på steder hvor det er vanskelig å forestille seg at det har vært vannløp.
Før i tiden trodde folk at trollskapen var tatt til hjelp. Forklaringen er vel ganske logisk sett med våre øyne. Jettegrytene ble dannet under innlandsisen for over 11000 år siden. Smeltevannstrømmer traff fjelloverflaten med en roterende vertikalakse, sammen med sand og småstein ble disse fordypningene slipt ut. Dette skjedde på samme sted over flere år, derav også forskjellig størrelse på disse grytene. Jettegrytenes beliggenhet på Saltholmen tilsier vel også at de kunne bli brukt i forbindelse med saltutvinningen, særlig sommerstid.
Årets første bad på Saltholmen. Bildet er fra en nydelig maiikveld i 2012.
Det neste fenomen er de parallelle nord-sør stripene i berget på den ytterste bergknausen, men de er synligere på den nord-østre odden. Disse benevnes som "skurestriper", og ble også laget for ca.11000 år siden da isen smeltet bort. Isen som gled over fjellgrunnen inneholdt større steiner og blokker som ble presset ned i berget med veldig kraft, herav stripene.
Eneste overfallshjulmølle i Østfold
Kilde: Rakkestad kommune, Rakkestad Historielag. Foto: Anja Erthe
Den første mølla på stedet var et kvernhus fra 1650. Dagens mølle ble bygd i 1904 og er i dag nyrestaurert. Mølla var i drift fra 1904 til 1932.Det var flere faktorer som gjorde at driften opphørte. Demningen hadde begynt å gi etter og dette med mer krevde omfattende vedlikehold. Da elektrisiteten hadde kommet tidlig i 1920-årene, ble det naturlig å bruke møller med denne drivkraften.
Det kan nevnes at det har vært sagbruk her i sin tid. De store steinfundamentene står der som de alltid har gjort ved møllas østvegg. Den første saga ble bygd i 1820. Dette var en oppgangssag. Den siste saga - en sirkelsag, ble bygget i 1904. Denne var som mølla i drift til 1932.
Overfallshjulet særpreger mølla. Det har en diameter på 430 cm utvendig. Betegnelsen overfallshjul betyr at vannet via vannrenna fyller skovlene fra toppen. Det blir så tyngden av vannet som utgjør drivkraften. Hjulet består av 32 skovler hvorav hver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil 80%. Til sammenligning kan nevnes at kvernkallen eller fjærkallen som den også ble kalt, kun hadde en utnyttelsesgrad på 15%..
Sunday, January 27, 201912:00
Sunday, October 27, 201915:00
Om Fredrikshald Kystlag:
Fredrikshald Kystlag er en forening som ble startet 28.10.2014. Kystlaget er tilsluttet Forbundet Kysten som er en frivillig kulturvernorganisasjon med 126 lokale kystlag og over 10.000 medlemmer langs hele kysten. Forbundet har som motto: ”Vern gjennom bruk”, og jobber for å ta vare på gamle båter og kystmiljø ved å skape aktivitet og engasjement rundt disse. Fredrikshald Kystlag er det andre kystlaget som er startet i Østfold.
Alle kan bli med i Fredrikshald Kystlag, og i skrivende stund er det i alt 42 medlemmer med interesse for og/eller røtter i kystmiljøet i Halden. Fullverdige medlemmer betaler årskontingent på kr. 400,- til Forbundet Kysten og Fredrikshald Kystlag får tilbakeført kr. 150,- av disse, og dette er foreløpig foreningens eneste inntektskilde.
Fredrikshald Kystlag er registrert i Brønnøysundregisteret. I stiftelsesdokumentet og vedtektene for Fredrikshald Kystlag er følgende beskrevet:
Formål:
Fredrikshald Kystlag er en ideell, frivillig organisasjon som skal arbeid for å styrke haldensernes og østfoldingenes identitet som kystfolk, herunder gjennom bevaring og almen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l som har tilknytning til lokalt kystmiljø, og herunder skal samarbeide blant annet med lokale museer, foreninger, myndigheter, næringsdrivende, skoler m.m om aktuelle kulturvernoppgaver.
Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes. En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark.
MELLOM HVALER I ØSTFOLD OG GREBBESTAD I BOHUSLÄN LIGGER NOE AV DET VAKRESTE HAVOMRÅDET I HELE SKANDINAVIA; EN FANTASTISK SKJÆRGÅRD, NÆRMEST UBERØRT NATUR PÅ ØYER OG HOLMER, OG ET HAV SOM SKJULER BÅDE UNIKE KORALLREV OG FISKESLAG. OMRÅDET ER BLITT ET ELDORADO FOR EN STADIG STØRRE TURISME – BÅDE TIL VANNS OG TIL LAND. I 2009 BLE DET ETABLERT EN NORSK–SVENSK «UNION» I OMRÅDET: YTRE HVALER OG KOSTERHAVET NASJONALPARKER MED TOTALT 800 KVADRATKILOMETER VERNET NATUR PÅ HAV OG LAND.
HONNINGBLOM
Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.
Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.
Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land. Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.
I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær).
SILDEMÅKE MED SITT NATURLIGE FØRSTEVALG
I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng.
Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.
DU KAN TELTE FLERE STEDER I NASJONALPARKEN, MEN I FUGLEFREDNINGSOMRÅDER ER DET FORBUDT Å SLÅ OPP TELT.
Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur. På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.
UNDERVANNSSKOG MED STORE BRUNALGER. LYSET TRENGER NED I VANNMASSENE OG BRUKES AV TANG OG TARE I FOTOSYNTESEN - AKKURAT SOM DE GRØNNE PLANTENE PÅ LAND. FOTO: LARS-OVE LOO
Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild. Sjøområder og sjøbunnen vil inngå i nasjonalparken, men fisk og og andre marine ressurser vil fortsatt bli forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning. Det er likevel aktuelt med restriksjoner på oppdrett i sjø, som fiskeoppdrett, skjelldyrking, havbeite og så videre. Og et forbedret vannmiljø er viktig for en rekke naturtyper og organismer i sjøen.
PØLSESUNDET LIGGER RETT SYD FOR KUVAUEN
GUL HORNVALMUE
Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.
Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.
Kongsten fort ligger ca 400 m øst for Gamlebyen, majestetisk på høyden Galeberget. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk, blant annet kjent for sine underjordiske ganger. Fortet ble oppført i årene 1682-1685.
Bildet ovenfor: Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.
Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Arbeidene med et permanent fort i stein startet i begynnelsen av 1680-årene. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Jean Caspar de Cicignon fra Luxemburg, som kom til Fredrikstad i 1670-årene. Han har et annet fort i Fredrikstad oppkalt etter seg - Cicignon, som det for øvrig er få rester igjen av, men navnet på bydelen lever. Cicignon var en aktiv festningsbygger blant annet i Bergen og Trondheim.
Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.
Kongsten fort, sett fra vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad ca. 1915-1920. Til venstre for festningen en leir med pyramidetelt.
Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold. Fotograf: Sigurd Østberg
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.
Kongsten fort sto ferdig i 1685. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet, som derfor fikk navnet Christiansten, etter Christian 5. Hans monogram står over hovedporten fortsatt, men navnet ble raskt endret til Kongsten fort.
Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.
Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.
Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold
Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.
De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.
Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.
Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.
Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.
Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.
Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.
Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.
Om du går fra Gamlebyen så kan du ankomme Kongsten fort via "den dekkede vei", forbindelseslinjen mellom hovedfestningen og fortet. Deretter stiger du opp trappen og går inn gjennom hovedporten.
Vel inne på platået ruver det store Proviantmagasinet til høyre. Det utgjør samtidig en del av sydmuren og består av tre etasjer hvor mat, soldater, ammunisjon og annet utstyr var lagret. Samtidig var det fire kanonstillinger her inne. Går du opp bakken møter du Kommandantboligen hvor fortets kommandant med familie bodde.
Til høyre ligger et lite og solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder, for soldatene, hester og ikke minst til kanonene som måtte rengjøres mellom hvert skudd for å bli kvitt kruttslammet.
Kongstens skjulte stolthet var kasemattene -de underjordiske rommene. Opprinnelig var det mange flere av dem enn de fire som fortsatt er tilgjengelige i dag. Dette var mannskapsrom, lagre og kanonstillinger. I dag er den største restaurert, og egner seg ypperlig for en spennende utflukt eller kanskje et måltid i helt spesielle omgivelser. Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.
Piknik, arrangementer, og selskap
Fortet egner seg perfekt for opplevelser med en historisk ramme. Fortet har to store lokaler som egner seg for konferanser, middager og events. Et flott piknikkområde i gangavstand fra Gamlebyen.
Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.
Les også om Edvard Munchs kunstverk som ble skapt på Jeløy ->
Høstsol over Jeløy i Moss. Legg merke til den lange alleen som leder frem til Alby Gård og Galleri F15.
Jeløy
Jeløy frister alt av gode sinnstemninger i deg. Den vakre naturen med frodig kulturlandskap, og den henførende utsikten til Oslofjorden, er inspirerende. Den levende kulturhistorien fører deg tilbake til svunnen tid med herregårder og gods og landskap som er preget av alleer, steingjerder og hageanlegg. Her er store grønne lunger i form av bøkeskog og løvskog, samt utallige utfluktsmål å velge mellom. Det er flere riktig gode badestrender på øya, både barnevennlige sandstrender og rullesteinstrender med morenestein. Noen av strendene er svært folksomme, mens andre flotte strender kan du ha helt for deg selv, også på godværsdager.
Når du ankommer Jeløya er det ikke vanskelig å forstå at dette også er kunstnernes øy. Lyset og utsikten over det naturskjønne kulturlandskapet og havet er enestående og inspirerende. Øyens koselige gallerier og atelieer er vel verdt ett besøk. Her finnes blant annet glasshytte som har spesialisert seg på håndlaget kunstglass, håndverk, interiør- og design forretninger, keramikkverksted, bildekunstnere, sølvsmed, blomsterdekoratør, fotograf, skomaker, gitarmaker, tapetverksted og klesdesignere.
Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øya finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen. Øya har flotte turområder med sine alleer og omfattende sti-systemer, herunder kyststien.
Se Jeløya fra Kyststien
På vei ut til Jeløya kan man like gjerne benytte kyststien som starter ved kanalbroen i sentrum av Moss. Jeløya byr på så mangfoldige opplevelser og har en av landets fineste kyststistrekninger. Vi anbefaler derfor at du tar med deg sykkel til Jeløya, rett og slett for å rekke over flere av attraksjonene på en av Oslofjordens største og mest spennende øyer.
Første del av kyststien på Jeløya går i Søndre Jeløys enestående naturlandskap. Stien til Søndre Jeløy går over Kanalbroen - gjennom Kanalparken forbi Sjøbadet, byens badestrand midt i hjertet av Moss. Stien går langs veier og fortau. Ved Fiske badestrand følger vi stien gatelangs til Vårli mens de som ønsker det kan gå langs stranden på Fiske, så på skogssti over ås til Vårli. Kyststien går videre til Framnes hvor kyststien går inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde, med enger og blandingsskog på Reiertangen.
Kyststien på Jeløy
Kyststien fortsetter videre gjennom et variert kulturlandskap mellom herregårder med åkre, steingjerder, og en fantastisk skjærgårdsnatur de gangene stien slynger seg helt nede ved vannkanten. Landskapet man nå beveger seg i, er helt enestående i norsk sammenheng. Dette frodige og åpne landskapet, Raet som dannet seg i Østfold for 10 000 år siden, skapte en helt annen frodighet enn i resten av landet. Den gode jorden i det lett tilgjengelige og sentrale beliggenheten med Oslofjorden som handelsvei var nok hovedårsaken til at så mange gods og herregårder ble bygget i regionen. Området fra Jeløy og sørover var en gang herregårdsfylket mer enn noe annet. 25 prosent av alle herregårdene i landet lå i fylket, som den gang også omfattet Båhuslen. Forbi her gikk veien til kontinentet. Folk snakket fransk og hadde stor kulturutveksling med utlandet. Herregårdene var naturlig nok samlingssted for politiske møter og når Kristianiabohemen skulle ha et festlig lag med ”fiffen” og den tids sosietet. Når man ser de flotte herregårdene i dag med de frodige hagene, så er det vel slik at man kan se det for seg det lystige laget hvor det ble danset og konversert.
Alby gård og Galleri F15
Sykkelstien nedenfor hagen til Galleri F15
En lang og flott imponerende allé med steingjerder på begge sider fører opp til Alby gård som også huser Galleri F 15. Galleri F 15 er en av de eldste og mest tradisjonsrike institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Institusjonen ble opprettet i 1966 som det første galleriet av sitt slag, og navnet kommer fra adressen Fossen 15 i Moss, galleriets første lokale. Det er en kafé knyttet til galleriet. Der kan man få kjøpt den berømte Albykringlen. Utenfor Galleri F 15 er det en stor hage/park der man kan nyte utsikten over fjorden. Parken er deilig sval på varme sommerdager. Hageanlegget foran hovedbygningen på Alby står på et vis i en særstilling blant Norges gamle hager. Den bevisste terrrengutformingen og støttemuren i hagens sydende gjør at jordene nedenfor viskes ut av synsfeltet. Ved første blikk kan man tro at fjorden når like frem til gården. Denne tilsiktede illusjonen er et velkjent virkemiddel i tradisjonell engelsk hagekunst og i franske barokkhager. I den samme støttemuren er det også bygget opp en grotte som hadde funksjon som lysthus. I det gamle stabburet på Alby gård ligger også Naturhuset, landets første natursenter. Senteret ble grunnlagt i 1985 og forteller om Jeløyas naturforhold.
Røed gård
Den imponerende rosehagen på Røed Gård
Naboen til Alby gård, Røed Gård, er ikke bare av stor interesse når det gjelder arkitektur og stilarter. Ekteparet Ruth og Knut Mamen har møysommelig restaurert den snart 300 år gamle hovedbygningen og videreutviklet eiendommen til et mangfoldig kultursenter med verksted for diverse kunsthåndverkere og billedkunstnere. Bak hovedhuset ligger en landskapspark med en ørretdam. Her er både en bro og et romantisk lysthus. Om våren er hele parken et vakkert syn med morelltrær som blomstrer og sauer som beiter. Rundt på gården pågår forskjellige aktiviteter som galleri, gårdsbutikk og en gårdskafé. Gården er et stort kultursenter med kunstutstillinger, konserter og foredrag. Sommerkonsertene i gårdens frodige hage beskrives som magiske. Mange kjente artister opptrer her hver sommer.
Spor av oldtid
Fra Alby går kyststien ned til Albybukta i nærkontakt med sjøen frem til Bredebukt. Hele sistnevnte strekning er omgitt av bøkeskog, og på denne strekningen finner du også tre gode badestrender kloss inntil stien. Fra Bredebukt endrer kyststien karakter til en mer utfordrende og ulendt, kronglete og smal sti, og naturen rundt deg skifter dramatisk til mer kupert terreng, ruglete og knudrete steiner og fjell. I tillegg er det ikke noe mer bøkeskog å se, men mye blandingsskog ispedd med en del skumle kratt. Det hele blir rett og slett mer vill natur, og det er jo herlig med en slik forandring fra den mer romantiske første delen av kyststien på Jeløy.
Denne noe mer utfordrende traséen går fra Bredebukt via Stalsberget på skogsti i spennende ulendt terreng. Etter at du har klatret ned stien til Stalsberget åpner det seg en flott rullesteinstrand for deg. Hele rullesteinstranden er omgitt av bratt og høyt landskap. Særlig i dette området ved og omkring Stalsberget finner du spor av den halv milliard år gamle berggrunnen.
Geologisk hører Jeløya til Oslofeltet og består av lavabergarter fra permtida. Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløya, mot øst går Raet over Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser Raet Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen. Her fra rullesteinstranden ved Stalsberget (Stalsberget er et område med vulkanlandskap).
Jeløya, som er en del av Moss kommune, er på ca. 20 kvadratkilometer, 10 kilometer lang og 4 kilometer på det bredeste. Geologisk er øya et nedsunket område i forhold til grunnfjellet på fastlandet i øst.
Berggrunnen på Jeløy er av vulkansk opprinnelse. Jeløyas berggrunn er fra den geologiske tidsperioden perm. Det er en tidsavstand på mer enn 500 millioner år mellom den gamle fjellgrunnen på Jeløya og den yngre inne på fastlandet i Moss. Det store raet dekker den sørlige delen av Jeløya og eidet med kanalen.
Da isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden begynte landet å heve seg. Denne landhevingen pågår fortsatt. Både Rødsåsen og Reieråsen har slake østsider og bratte skrenter på vestsidene. Dette er et resultat av berglagenes helning, samt isen og sjøens arbeid. Langs Stalsberget har bølgene laget skålformede fordypninger i fjellet, såkalte «jettegryter».
Rik fauna
Skogbildet domineres av urterik barskog, men det finnes også flere bestander av edelløvskog. I Albyskogen er det bak flere av de gamle strandvollene fuktige, forsenkninger med oreskog. Ellers er området preget av kantsoner og sand-, stein og klippestrender; alle med sin egenartede vegetasjonssamfunn. Den store variasjon i naturtyper og vegetasjon gir grunnlaget for tilsvarende variasjon i dyrelivet. Særlig er innsektsfaunan rik, og flere sjeldne arter er funnet. Blant sommerfuglentusiaster er Jeløya godt kjent. Pattedyrarter innen området er først og fremst karakterisert ved arter som hører kulturlandskapet til: Piggsvin, rødrev, grevling og rådyr. Fuglelivet er mangfoldig med i alt 185 påviste arter. Små fugler knyttet til kantsoner og blandingsskog dominerer. Jeløya ligger gunstig til for fugletrekket i Ytre Oslofjord. En lang og sammenhengende strandsone er et attraktivt næringsområde for trekkende fugl.
Et lite stykke nord for Stalsberget går kyststien langs sjøen frem til Tronvik, denne strekningen er ikke lenger utfordrende da du går på en vid grusvei. I vannkanten på Tronvik står den høyreiste og spesielle bygningen Tronvik Torpedostasjon. Tronvik Torpedostasjon ble etablert i 1916 og nedlagt i 1980. Forsvaret brukte torpedostasjonen til testing av torpedoer. Fra Tronvik går det en trase til Refsnes langs sjøen frem til Svaleveien hvor Refsnes Gods ligger. Refsnes Gods er kjent for sitt gode kjøkken og velfylte vinkjeller - og ikke minst den unike kunstsamlingen. Les mer om dette spennende godset på side 10.
Jeløy har en av Norges største skogsområder med bøk
Oppdag den ukjente delen av Jeløya
Ved Tronvik ender kysstien, men det betyr ikke at et fantastisk turterreng ender med kyststien, tvert om. Inntil nå i artikkelen er bare den søndre delen av Jeløya beskrevet. Det meste av Jeløyas landskap gjenstår å utforske. Faktisk er det slik at når søndre del av Jeløy er unnagjort gjenstår fremdeles to tredjedeler av denne vakre og frodige øyen. De fleste av Jeløys nordlige områder består av mer kupert terreng enn i syd, og det er lite bebyggelse, men et utrolig flott turlandskap. Mye skog, men også åpne partier med enger og åkre.
Sykkel er helt klart det ideelle framkomstmiddelet når Jeløya skal utforskes. Her er det mange, smale veier og stier som går på kryss og tvers over hele Jeløy.
Fra Bjørnåsen har du fantastisk utsikt over Oslofjorden og den midtre delen av Jeløya.
Strandsonen er ubebygd rundt det meste av øyen, slik at det er mulig å gå uhindret til fots rundt store deler av øya, der det ikke er for kupert. Det er en rekke lett tilgjengelige strender over hele øya, slik at det nesten alltid finnes en strand som er skjermet for dagens vær og vind. Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øyen finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen.
Vestre Nes er et populært friluftsområde beliggende nordvest på øyen. Vestre Nes friluftsområde er på ca. 300 mål og ble ervervet til friluftsområde i 1974. Området er skogkledt og har klippe-, stein- og sandstrender. Det preges av åpen furuskog på grunnlendt og tørr mark. En svært populær campingplass ligger ved badebukten Nesbukta, nord på Nes.
Nord for Nes reiser landskapet seg ganske kraftig, og fra Nes kan du se opp til Jeløyas høyeste tinde, Bjørnåsen, på hele 139 m.o.h. Turen opp til Bjørnåsen kan anbefales på det høyeste. Du kommer opp til Bjørnåsen ved å følge veien langs campingplassen til Nesveien, og følg denne et lite stykke nordover til en snuplass. Her går det en umerket sti inn i skogen som følges i bratt terreng gjennom skog med blant annet gran, furu, lind, hassel og bjørk. Fra toppen er det fantastisk utsikt over Oslofjorden, samt nordre og midtre deler av Jeløy. God tur!
lsegrans historie strekker seg langt tilbake i tid, og øya har stått sentralt i Østfold-regionen helt tilbake til middelalderen. Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. På denne tiden fortelles det at Isegran var borganlegget til jarlen Alv Erlingsson. Han var sysselmann i Borgarsysle og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene.
Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.
Bildet ovenfor: Møllehjulet er en rekonstruert del av et større mølleanlegg som fra siste halvdel av 1600-tallet til tidlig på 1800-tallet hadde betydning for Fredrikstads sivile og militære innbyggeres underhold.
Flere hundre år etter at Alv hadde forlatt øya ble det igjen bygget et forsvarsverk på lsegran. Denne gang, på 1600-tallet, var det den dansk-norske kongen som innlemmet øya i festningsverket rundt Fredrikstad. Først ble det bygd et stort kanontårn, siden kom resten av festningsverket, med høye murer og vollgraver. Det var først og fremst svenskene som var fryktet, siden grensen mot Sverige kun er noen sjømil lenger syd.
Mot slutten av 1600-tallet anla marinen et verft på Isegran og det var i en periode fast stasjonering av orlogsfartøyer her. Samtidig forsynte møllehjulene og bakeriet på øya Fredrikstad med mel og brød. Dette var et senter for den dansk-norske marinen, og hit kom Tordenskjold med kaprede svenske skip etter slaget ved Dynekilen i 1716. Da svenskene endelig kom, i 1814, klarte de å innta lsegran uten å møte større motstand.
I dag er det langt fredeligere på lsegran. Det store parkområdet som omkranser øyas bygninger er et populært sted å besøke hele året rundt. Særlig på sommeren er det mye liv her.
Det holdes flere arrangementer her ute hver sommer, mange rettet mot barn og unge, slik som Dragefestivalen og Barnas Dag. Drager i alle farger og fasonger, glade og ivrige barnefjes og minst like ivrige foreldre besøker Dragefestivalen på øya Isegran i august. Se kulturkalender for ytterlige info om dato og tid for Dragefestivalen.
ISEGRANHAGEN
Hagen som er gjenskapt her, er i formen nøyaktig lik et hageanlegg som er vist på kart over Isegran fra omtrent 1750. Kartet viser alle detaljer som vi ser nå, plantefelt, grusganger, lysthus, avtrede og brygge. I sin form er hagen av en type som var vanlig på den tid, inspirert av renessansens hageanlegg. Den bærer også preg av det.
I hager av dette slaget, ble det på den tiden dyrket prydplanter, grønnsaker, kryddervekster, medisinplanter, frukt og bær. I dagens hage er det valgt å ha en samling prydplanter, vesentlig stauder, samt kryddervekster. Vekstene som er samlet her (se bildet nedenfor) er, med få unntak, planter som ble dyrket i middelalderhager og renessansehager.
Isegran er en øy ved Glommas bredd. Isegran ligger i spaseravstand fra Fredrikstad sentrum. For å komme ut til øya, så går du over en bro og her du fin utsikt til den idylliske kanalen med alle småbåtplassene.
Sommeren 2019 skal det internasjonale seilskipsmiljøet med sine stolteste fullriggere seile inn til byen for å arrangere verdens største seilskipsarrangement - The Tall Ships Races. Fredrikstad arrangerte også The Tall Ships Races i 2005 og i 2014. Kanskje er det fordi Fredrikstad har rike sjøfartstradisjoner gjennom flere hundre år at byen har fått æren av å være vertskapsby for tredje gang?
Maritime Center
I hvert fall er det slik at på øya Isegran kan du oppleve mer av plankebyens maritime historie via verftet Maritime Center som er spesialister på å gjenskape tidligere tiders trebåter samt at Fredrikstad museum har en egen avdeling på Isegran som viser en maritim utstilling i marinens gamle minemagasin. Verftet er i dag et svært anerkjent kompetansesenter innen norsk fartøyvern. Her kan eiere av tradisjonelle trebåter få leie plass, og på sommeren er det mye aktivitet på bryggene. Verftet Maritime Center AS er lokalisert på lsegran i den kjente båtbyggeren Bjarne Aas gamle mastehus.
NRK kunne vel kanpt finne et bedre egnet sted enn Isegran til tv-serien til Anno.
I skrivende stund er tv-serien inne i sin fjerde uke for de norske seerne og Anno er blant de mest sett tv-programmene i 2016 så langt.
Anno sesong 1 ble sett av 948.000 seere i snitt, inkludert repriser og nettseing, der 14 deltakere ble satt 250 år tilbake i tid i Bergen. Sesong 2 hadde premiere fredag 1. januar 2016. Og denne gang befinner vi oss i Fredrikstad og på den historiske øya Isegran. Byen går fra å være en festningsby til en sivil by, og har nå et sterkt behov for å utvikle seg.
Steinringfeltet på Hunn
To steder på E6 gjennom søndre del av Østfold møter vi skiltet «Oldtidsveien» forsynt med Vegvesenets spesielle severdighetssymbol. Skiltet viser til landets største samlinger av forhistoriske minner: steinsettinger, gravfelt, hulveispor, helleristningsfelt, bygdeborg m.m. Oldtidsveien går langs riksvei 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg kommune.
Steinringfeltet på Hunn oppfattes av mange som det mest spektakulære kulturminnet langs Oldtidsveien. En rekke graver fra før-romersk jernalder bestående av ringer med store steinblokker, samt enkelte mindre graver og røyser også fra yngre jernalder, er spredt over et stort område og skaper en helt spesiell atmosfære på denne vakre lysningen i skogen.
INSTAGRAM #hunnsteinringfelt
Steinringfeltet på Hunn består av en langstrakt og frodig skråning med landets største og mest interessante samlinger med steinringer. Til sammen finnes det her ni store ringer med oppreiste steiner. I tillegg finnes det flere røyser, samt sirkulære steinsetninger i bakken. Antall steiner i hver ring er 12, 13 eller 15. Den største ringen ligger lengst ned i skråningen, mens fire røyser troner øverst.
Hos lokalbefolkningen går stedet under navnet «Tingstedet» eller bare «Tinget». En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «Dommerringer» eller «Tingsteiner». Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor 13 eller 15 steiner er det vanligste. Navnene kommer fra den relativt allmenne oppfatning at steinsettingene ble brukt som tingplass eller rettersted.
Ved eller på hver stein skulle det sitte en dommer. I og med det odde antallet steiner kunne en dom aldri bli «uavgjort». Den som skulle straffes skal ha blitt stilt i midten av ringen, mens dommerne satt på hver stein omkring. Arkeologiske undersøkelser har imidlertid svekket denne teorien noe da det er påvist at det helt sikkert dreier seg om en gravplass. Om stedet i tillegg til å være gravplass også har hatt en funksjon som hedensk sermonisted eller tingplass skal vi heller ikke se bort i fra. De lærde strides fortsatt.
Jegere og fangstmenn var Østfolds første innbyggere.
I 1950-51ble flere av ringene og røysene undersøkt. Nær sentrum i enkelte av ringene ble det avdekket en steinpakning eller en helle. Utover litt trekull og brente ben ble det ikke gjort noen funn. Dette viser at det dreier seg om branngraver, og at de døde har fått anselige utformede gravminner fremfor å ha fått med seg utstyr eller gaver i graven.
Sannsynligvis stammer anleggene fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - Kr.f.). Karbonprøver (C14-dateringer) fra trekull som ble funnet i en lignende steinring på Midtfeltet på Hunn viste at det var sannsynlig at denne var anlagt før eller i tidsrommet 520-280 f.Kr.
På slutten av 1970-tallet ble det avdekket et lite helleristningsfelt fra bronsealderen i skogen like øst for steinringfeltet. Feltet består av noen enkle skipsfigurer, et par små menneskefigurer og noen skålgroper.
Plasseringen av gravfeltet
Lengderetningen på Hunn steinringfelt er eksakt nord – syd på kompassnålen. Om det er tilfeldig vites ikke (et lignende felt med steinsetning i Vestfold, Istrehågen gravfelt, er også vendt nord-syd i lengderetning). Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gård med sterk ætt.
Map data ©2019 Google Imagery ©2019 , CNES / Airbus, DigitalGlobe
20 m
Langs Oldtidsruta i Fredrikstad og Skjeberg finner du Norges største antall
HELLERISTNINGER
Alle foto: © Visit Hvaler
Jegere og fangstmenn – Østfolds første innbyggere
Helt siden den store innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en smal stripe tørt land, helt ute ved kysten, har folk holdt til i Østfold. For 10 000 – 12 000 år siden kom de første jegerne padlende i skinnbåter over havet, og fra det øyeblikk de steg i land, har de satt spor etter seg.
“Østfold er det fylket i landet som har flest helleristninger fra bronsealderen. Fortsatt finnes det mange der ute som aldri har blitt oppdaget.
Funn ved steinalderboplassene på Høgnipen, som ligger på grensen mellom Rakkestad og Skjeberg, 160 meter over havet, bekrefter og beviser at de første menneskene antakelig kom til Østfold i ovennevnte periode, og at de var av de aller første som tok det nye landet i besittelse. En viktig del av Norges historie begynner akkurat her.
Bjørnstadskipet
Fascinerende og gåtefulle tegn
I Østfold finnes tallrike bergflater som bærer på spor, ikke bare etter den form og tekstur innlandsisen har gitt fra seg, men også spor etter menneskelige kunstverk. Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort tid etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. I løpet av denne lange tiden ble det laget mange slags helleristninger. Helleristninger er bilder eller symboler som menneskene den gangen hogget inn i stein og fjell.
Langs Oldtidsveien mellom Fredrikstad og Skjeberg finner du mange av Norges viktigste fornminner. God skilting og fine tilrettelagte adkomstmuligheter med stier, veier og parkeringsplass gjør at det er enkelt for publikum å finne frem til kulturskattene.
Det er flere spørsmål enn det er svar, rundt helleristningenes symbolikk. Vi vet ikke hvorfor de ble laget, men mange historikere mener figurene kan knyttes til religionsutøvelse, for eksempel soldyrkelse og fruktbarhetsønsker for dyr og mennesker. Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av helleristninger i Norge, og for så vidt også i resten av Norden.
Den eldste gruppen kalles ofte veideristninger fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, eller veidekulturer. Av og til kalles disse ristningene også for steinalderristninger fordi de av mange arkeologer regnes for å være laget i steinalderen. Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate».
Denne mannsfiguren kalles
«DANSEREN».
Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus.
Veideristningene ble slipt inn i berget av noen av de første fangstfolk som kom til landet etter istiden, omkring 8000 f. Kr. og i en periode på høyst halvannet tusen år. Bare ville dyr er avbildet på veideristningene. Det er det som fremfor noe annet knytter dem til et jeger- og fangstmiljø. Det var også det som fikk mange forskere til å tenke seg at de var laget som en del av jaktmagiske ritualer, for å sikre et godt utbytte av jakten. Nå tror vi at ristningenes betydning kanskje var mer abstrakt, som symboler for klaner og personer, og at det heller er i denne egenskap de opptrer på ristningsfeltene.
INSTAGRAM: #begbymannen
Den yngste hovedgruppen av helleristninger kalles av tilsvarende grunner for jordbruksristninger eller bronsealderristninger. Bronsealderristningene ble i motsetning til veideristningene ikke risset inn, men hugget og kakket av stein eller et annet hardt redskap. Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.
Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. Bildet er fra Solbergfeltet.
De første jordbruksristningene ble hugget nokså tidlig i eldre bronsealder, det vil si ca. 1600 - 1800 f. Kr. Motivene i jordbruksristninger er ofte figurer, mennesker, skip, dyr, symbolske kunstverk, ubestemmelige gjenstander, redskaper, sleder og andre kjøretøy.
Skip er et mye brukt motiv innen jordbruksristningene. Det er ikke vikingskip som er fremstilt på ristningene, men kanskje en slags forløper for dem. Det var i så fall skip som ikke hadde seil, men som ble padlet frem slik vi ser det på enkelte figurer, eller senere rodd. Ombord kan mannskapet være mer eller mindre tydelig gjengitt, men som oftest bare i form av anonyme loddrette streker. Detaljer ved skipet kan av og til sees, men ofte slik at vi ikke kan si så sikkert akkurat hva dette gjelder.
INSTAGRAM: #helleristninger
Ellers finner vi enkelte vognfigurer på ristningene også; firehjulte vogner som trekkes av okser, og tohjulte vogner som trekkes av hester. Disse skal nok oppfattes som stridsvogner eller kanskje veddeløpskjøretøyer! Ofte er det bare en sirkel med fire «eiker» som er tegnet - solen, slik mange har tenkt seg, eller kanskje heller et vognhjul?
Det er funnet helleristninger i alle deler av landet, fra Hammerfest i nord til Lyngdal i sør. Det er kun Aust-Agder av fylkene i Norge hvor det ennå ikke er funnet helleristninger. Det er stor forskjell på hvor store, tallrike og severdige ristningene er. I noen kommuner, som eksempelvis Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Stjørdal og Alta, er ristningene både tallrike, store og høyst severdige. Andre steder finnes det kanskje bare et enkelt skålgropfelt. Triangelet mellom Skjeberg, Sarpsborg by og Fredrikstad by er det området i Norge som er mest tallrike på helleristninger. Det finnes også spennende helleristningsfelt i Halden, Onsøy, Moss, Rakkestad, Eidsberg og Rolvsøy.
Navestad Pyntelund
Skal du velge å se kun ÈN helleristning må du velge Bjørnstadskipet!
Den store skipsfiguren på Navestad Pyntelund, kjent som «Bjørnstadskipet», er en av våre mest berømte helleristninger. Bjørnstadskipet er Nord-Europas største enkeltstående helleristningsmotiv. Det måler hele 4,5 meter. De andre båtene virker små i sammenligning selv om også de er av de større motivene. Skipene var viktige i bronsealderen, de fungerte som transportmiddel og ved fjernhandel og ved havfiske.
Bjørnstadskipet er Nord-Europas største helleristning.Bjørnstadskipet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?
Motivet Bjørnstadskipet er av den vanlige formen med kjøllinje og relingslinje. Krøllstrekene for enden av begge stevnene kan se ut som hode og hale, og fra andre ristninger vet vi at skipene kunne være slik utstyrt i bronsealderen.
Motivene fra Pyntelunden er vanskelig å tolke. Det er bilder som utrykker bevegelse. Kanskje var det som en hest i flyvende fart over bølgene at skipet ble oppfattet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?
En flott sti leder inn til Navestad Pyntelund hvor du finner nord – Europas største helleristningsmotiv, Bjørnstadskipet.
Bjørnstadskipet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3.5 km fra Hafslund kapell. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Ca. 500 m gangsti frem til stedet, en nord-østvendt bergvegg.
Begby - Gullskårfeltet og skolefeltet
Helleristningene på Gullskår i Begby, Fredrikstad kommune, er velkjent av folk både i Fredrikstad-distriktet og ellers. De har vært oppmalt og tilrettelagt for publikum i mange år, som en av de mange attraksjonene langs Oldtidsveien, riksvei 110 fra Fredrikstad til Skjeberg stasjon.
Både i motivutvalg og i stilsikker utførelse hører de til de mest særpregede helleristninger vi har i landet. De ble laget i bronsealderen, kanskje i yngre bronsealder omkring år 1000 f. Kr. Vi ser menn med sverd og hevede økser, vi ser båter med agerende, kanskje dansende mennesker, og vi ser vogner.
På denne ristningen ser vi særlig de tohjulte vognene, her som ellers tegnet ovenfra og brettet ut. Vognene trekkes av dyr med oppstikkende ører og lang hale, utvilsomt hester. Dette var nok en slags staskjøretøyer, kanskje til kappkjøring eller endog stridsvogner. Bilder som disse hører til de mest fantasieggende spor vi har fra menneskers liv i Norges oldtid. Her finner du også to av de mest kjente enkeltstående ristningene i Østfold; Begbymannen og Danseren.
Det er i alt fem bergkoller her med helleristningsmotiv. Det er en flott sti mellom hvert helleristningsberg. For å unngå slitasje er området tilrettelagt publikum med merkede stier og oppbygde plattformer. Dette gir deg god oversikt over feltet.
Solbergfeltet
Nær E6 i Skjeberg, ved avkjøringen som bl.a. er merket Oldtidsveien, finner vi Solbergfeltet. Det er to felt her som er rikt dekorert med helleristninger. Feltet nærmest veien har rundt 60 ulike figurer: Skip, vogner, mennesker, solfigurer og skålgroper.
Motivene her er dypt hogget. Det er mange skip samt skålgroper og en dansende figur. Trærne på ristningene er enestående her i Østfold. Grantrær kom til Skandinavia først på 500 tallet e.Kr. Dersom enkelte grantrær likevel fantes på den tiden er det tolket til at de var hellige trær. Grantrærne var grønne hele året i motsetning til løvtrærne som ser livløse ut hele vinteren.
Uvanlig mange skålgroper er benyttet som motiver på Solbergfeltet. Skålgroper er hugget i størrelser fra 5-10 mm til over 300 mm, og opptil 5 mm dype. De fleste er hugget i bronsealderen med noe som kan kalles en meisel av hard stein. De hadde sannsynligvis en funksjon i forbindelse med en rituell fruktbarhetskultus og offer. Noen hevder at det rituelt ble malt mel i dem fordi de fleste er funnet i nærheten av åkerlandskap.
I svensk folketro kalles de alvekverner, og folk som led av sykdommer som ble forbundet med alvene om elveblest kunne legge litt hår, en del av en negl eller klær som offergave i gropene og be om å bli friske. På noen steder lagde de dukker av dette materialet, og på tre torsdagskvelder på rad ble disse ofret samtidig som gropene ble smurt inn med blod, olje, smør eller talg.
Skålgropene på bildet er hugget inn i fjellet ved Solberg. Rødfargen er malt på for å fremheve formene.
På dette bildet kan skålgropene nesten oppfattes som baller figurene kaster til hverandre! Det er funnet felt som kun består av skålgroper, opptil flere hundre arrangert i mønster eller spredd tilsynelatende helt tilfeldig. Selv om flertallet er hugget inn i fjellet under bronsealderen er de eldste fra steinalderen og de yngste fra jernalderen. Skålgroper er ikke unikt for de nordiske landene.
INSTAGRAM: #oldtidsruta
Helleristningene er farget røde. Det kommer nok av at skålgropene som hadde ligget hermetisk beskyttet under mose og lav på Solbergfeltet hadde rødfarge fra de ble laget for over 3000 år siden. Rødfargen var forårsaket av jernoksid i fjellet det er risset i. Skålgropene kan symbolisere kvinnenes kjønnsorgan. Derfor blir fargen rød en feminin farge og samtidig et tegn på fruktbarhet. Andre tolkinger av skålgroper er solsymbol eller stedmarkeringer.
Hornnes feltet
I gangavstand fra det nye Solbergtårnet finner du Hornnes feltet. Her finnes det 21 skip på en nesten loddrett bergflate. Alle skipene er orientert i en retning mot kysten og havet. Helleristningene er datert til midten av yngre bronsealder ca. 800-700 f.Kr. Bortsett fra skipene og noen skålgroper er det en person som gjør saltomortale på feltet.
I 1975 ble det gjort en arkeologisk undersøkelse inntil helleristningsberget her på Hornnes. Jordlaget ble forsiktig fjernet, og frem kom en smal, lab, steinsatt innhengning. Inn mot berget fant man store mengder knust keramikk, biter av brent leire og brent flint. Sporene kan være rester etter innvielsen av stedet, eller stamme fra gjentatte besøk fra menneskene som har hatt åkre og beiter her. I keramikkrukkene kan det ha vært brygg laget av årets avling. Den brente leiren ble kanskje brukt til å fargelegge figurene mens mytene ble fortalt.
Kalnesfeltet
Kalnesfeltet består nesten bare av billedmotiver. Om bord i flere av skipene sitter det menneskefigurer på rekke og rad. De holder padleårer høyt hevet som til en hilsen. Skipene dominerer dette feltet, men det finnes også andre motiver som hjulkors og dyr. Hjulkorsene er plassert sammen med skip og har blitt tolket som at det er solen som blir fraktet over himmelen av skipene.
Nesten uberørt av tidens tusenårige tann ble et vikingsverd gravd fram fra jorda på Kalnes i 2009. Jernsverdet lå i en mannsgrav sammen med en del av et skjold, og jublende arkeologer konstaterte at funnet er noe helt spesielt, både i lokal og nasjonal sammenheng. Helleristningene på Kalnes ligger ikke langt fra E6 like nord for Sarpsborg og på østsiden av motorveien. Det kan være litt vanskelig å finne feltet, men det er enklere om du tar utgangspunkt i at du skal til Kalnes jordbruksskole som ligger bare 200 meter fra helleristningsfeltet.
Alvim feltet
For en spesiell beliggenhet!
Langs vestsiden av Glomma sør i Sarpsborg by finner du helleristningene på Alvimfeltet som ligger midt mellom to store boligblokker.
Skip er det flere av på dette feltet. Et motiv skiller seg ut fra andre ristninger, og det er en elegant tohjulet vogn med sprelske hester foran. Storkarer hadde hest og vogn, og fra graver i andre land i Europa er det funnet eksempler på mannsgraver som inneholdt slike vogner, hester og seletøy. Disse gravene er tidfestet så tidlig som 1200 år f.Kr. I Sverige er det funnet rester av vogner og hesteutstyr fra 700 år f.Kr., så det ville være naturlig at dette også var her i Østfold.
Hva er Helleristninger?
Fra de eldste tidene er helleristningene den mest monumentale kunst som er bevart til vår tid. Kunstverk av tre, skinn og andre forgjengelige materialer kjenner vi ikke lenger til, men tusenvis av helleristninger ligger der fremdeles, slipt eller hugget inn i stein på bergflater, under heller og på steinblokker i det mest av landet.
Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate». «Ristning» skulle egentlig bety at figurene er risset eller skåret inn, noe de i virkeligheten sjelden er. De eldste helleristningsfigurene ble slipt inn i fjellet, men senere var det vanligst å hugge dem inn med et eller annet hardt redskap.
Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.
«Helleristninger» er altså figurer som er slipt, hugget eller av og til skåret inn i stein. Skrift er det aldri snakk om, og runeinnskrifter regnes ikke med til helleristningene. Det gjør heller ikke de billedsteiner som finnes fra jernalder og vikingtid. Helleristninger som ligner de norske finnes ellers i Sverige, Danmark, Karelen og Nord-Tyskland. Andre steder i verden forekommer det vi ville kalle helleristninger mange steder - i Afrika, Nord-Italia, Sibir, Kina, Australia og Amerika, med andre ord på alle kontinenter!
Kilder:
Østfold Fylkeskommune / Coast Alive - Interreg prosjektet
Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage Board. Warne Förlag, Gothenburg).
Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.
Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.).
Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.
Boyle, Andrew. Pedersen, Ann-Jorid Pedersen 2008: "Solskip og stjerneguder - en rundreise i Østfolds bronsealder"
WIKIPEDIA
Les også om Haldenvassdragets Kanalmuseum ->
Fotograf: H&A
Fotograf: H&A
Fotograf: Gunnar Arvesen
Fotograf: H&A
Eldste slusekanal i Norge
Haldenkanalen var den første av Norges to kanaler og sto ferdig i 1849. Haldenkanalen er en del av det over 14 mil lange Haldenvassdraget. Et vassdrag som ble kanalisert av Engebret Soot mellom 1852 og 1860, hovedsakelig for å lette transporten av tømmer, fra store skoger i Norge og Sverige og frem til sagbrukene i Halden.
Brekke Sluser - Skandinavias høyeste sluse. Foto: Visit Hvaler
Fløtingen er for lengst et avsluttet kapittel, men de vakre sjøene og de imponerende sluseanleggene, Brekke-sluser (høyest i Nord-Europa med sine 26,7 meter), Strømsfoss-sluse og Ørje-sluser gir i dag unike opplevelser til vanns og til lands.
Kanalen ble tidlig en turistattraksjon. I årene etter andre verdenskrig hadde de færreste egen bil, og turbussene hadde ennå ikke overtatt markedet. Derfor var en rundreise for Oslofolk med tog Oslo - Halden/Tistedal, dampbåten DS «Turisten» til Skulerud, den smalsporede «Tertitten» til Sørumsand og tog tilbake til Oslo en populær dagstur.
Stilfull salong ombord i «Turisten». Tidligere var den innerste delen forbeholdt damene om bord, mens herrene hadde egen sigarsalong. Foto: Geir Arntzen
Også du kan oppleve et av landets flotteste naturområder fra dekk eller i den vakre salongen om bord - Bestill her -->
Det idylliske kanalbåtmiljøet i Strømsfoss, her fra høyre; DS Turisten, MS Strømsfoss, og MS Thor. Foto: Visit Hvaler
Naturopplevelsene står på rekke og rad
Halden er den største kommunen i Østfold, også den kommune med største variasjon hva gjelder natur. Med sine 600 km² er det ingen kommune i Østfold som kan måle seg med Haldens muligheter for naturopplevelser. Den vidstrakte kommunen kan by på skog, fjorder, fjell, sletter, vassdrag, øyer, jaktterreng og milevis med turstier og løyper. Brekke sluser i Haldenkanalen er Skandinavias høyeste sluseanlegg, med sine 26,6 meter totale løftehøyde i fire kamre er dette en opplevelse du neppe glemmer med det første.
Idylliske Øymarksjøen omgitt av et fantastisk landskap. Her fra området nedenfor Øymark kirke.Foto: Vidar Iversen
Idyllisk og praktisk vannvei
Haldenkanalen er en spennende og idylliske vannvei som strekker seg fra Skulerud i Akershus til Tistedal ved Halden. Et velkjent rekreasjonsområde for mange, en uoppdaget perle for andre. Haldenkanalen er en del av det over 14 mil lange Haldenvassdraget. Et vassdrag som ble kanalisert av Engebret Soot tidlig på 1800-tallet, hovedsakelig for å lette transporten av tømmer fra store skoger i Norge og Sverige til sagbrukene i Halden.
Femsjøen
Slusene ble benyttet til tømmertransport helt til 1982, da tømmerbilene overtok all transport. Gjennom tidene har i alt 25 dampbåter trafikkert kanalen, og 6 av disse gamle dampbåtene er fortsatt i kanalen. Det er ikke bare MS «Strømsfoss» som har glede av slusekanalen i dag, den er også åpen til benyttelse for båtfolket som kan padle eller kjøre båt gjennom idylliske innsjøer, korte elvestrekninger og imponerende sluseanlegg gjennom et idyllisk landskap med spennende kulturminner.
Utsikt over Rødenes, sett fra Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen
Senter for opplevelse og kunnskap
Haldenkanalen er den eldste av de to kanalene med sluser i Norge. Kanalen sto ferdig i 1849, og ble utvidet med Brekke sluser i 1852, under ledelse av Engebret Soot. Men i 1861 ble slusene lengst syd ødelagt av flom, og ble først gjenbygget i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er fra 1860. Det nåværende Brekke sluseanlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenselva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto som lå lenger opp ble neddemt. Samtidig ble Brekke kraftstasjon ferdigstilt. Slusene kan ta båter inntil 26 m lange, 6 m brede og 1,6 m dype, og er idag ett av flere høydepunkter for reisende med turistbåtene i Haldenkanalen.
Urørt. Indre Østfold byr på herlige villmarksopplevelser som de færreste kjenner til. Haldenvassdraget er et Eldorado for padlere og byr på nye naturopplevelser rundt hvert nes.
Haldenkanalens historie presenteres på Haldenvassdragets Kanalmuseum som ligger på Ørje Brugs område rett ved Ørje sluser på Ørje. Museet er et senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap om Haldenkanalen. Museet dokumenterer og formidler vassdraget både natur- og kulturhistorisk. Museet informere også om vassdraget og skogen som rekreasjonsområde.
I 1998 kjøpte museet det gamle tresliperiet på Ørje Brug og eier i dag dermed nesten hele det gamle bruksområdet, med bestyrerbolig, arbeiderboliger, tresliperiet og uthus. I 2001 ble det innviet en ny utstilling i fabrikkhallen som omfatter både kulturhistorie og naturhistorie/økologi. Museet inngår i et svært interessant område, med blant annet Ørje Brug, Ørje sluser, Dampbåtmiljø, Ørjefortene, og ikke minst et vakkert naturområde med naturstier og badeplass.
Litt om dampbåtene
Dampbåten DS «Turisten» ble tatt ut av ruten i 1963 og senket i Femsjøen i 1967, etter 76 års trofast tjeneste som passasjer- og godsbåt på Haldenkanalen. Ikke før i 1985 ble skipet med nesten samme navn, M/S «Turisten», tatt i bruk. M/S «Turisten» hadde tidligere gått som elvebåt på Rhinen.
Feiring av DS Turisten sin hjemkomsten til Ørje og ved dampskipsmiljøet ved Haldenvassragets Kanlmuseum og Ørje sluser. Foto: Beateus
Etter 30 år på bunnen av Femsjøen (stor innsjø øst for Halden by), ble DS «Turisten» hevet i 1997, og etter mer eller mindre 12 år med restaurering på verftet Hansen & Artzen CO AS i Stathelle (samme verft som restaurerte Kongeskipet) har dampbåten nå vendt tilbake til Haldenkanalen. M/S «Turisten» som hadde kjørti ruten fra 1985 til 2009 ble omdøpt til M/S «Strømsfoss», og den restaurerte dampbåten kunne få tilbake sitt opprinnelige navn. I dag går M/S «Strømsfoss» igjen ruten alene på grunn av et råtesoppangrep på DS «Turisten», men et nytt overbygg er snart på plass på sistnevnte, og snart vil dampbåten igjen være i rute.
FAKTA OM DS «TURISTEN»:
DS Turisten til kai i Strømsfoss. Foto: Visit Hvaler
Antall passasjerer: 60
Mannskap: 4-8
Mål: 25,5 meter lang og 4,4 meter bred,
1,8 meter dyptgående
Drivstoff: Kull (pt. polsk steinkull)
Dampkjele: Skotsk kullfyrt 6,0 tonn.
Maskin: Tripple expansion damp, 100 HK - 5,5 tonn.
Reverserbar – direkte koblet til propellaksel.
Propell: 4 blads, 1,2 m diameter
Fart: Inntil 9 knop ved 130 omdreininger/minutt
Vekt: 75 tonn i kran, 57 Bruttoregistertonn
MS "Brekke"
MS Brekke. Foto: Visit Hvaler
MS Strømsfoss er nå blitt MS Brekke. I 2017 har nye eiere tatt over båten MS Strømsfoss og døpt det om til MS Brekke. Båten vil ha fast tilhold og utgangspunkt for sine rutegående turer fra Tisledal ved Halden.Se linken nedenfor for rutetider og booking for MS Brekke. I sommer har MS Brekke seilt ukentlig på Halden kanalen og skal forsette å gå i fast rute fem til 20. august. Etter mange år med svakt rutetilbud på Haldenkanalen er endelig en av båtene i full drift. Fa
Strømsfoss sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen mellom Aremarksjøen og Øymarksjøen.Foto: Erik Aspden Schyberg
MS "Strømsfoss" var Haldenvassdragets reddende engel i perioden som DS "Turisten lå på bunnen av Femsjøen (30år) og tiden som den var under renovcering (12år). I snart 25 år har MS "Strømsfoss" som kommersielt passasjerfartøy tatt med mange tusen passasjerer hvert år opp og ned i Haldenvassdraget og gjennom slusene. Hun er nå fullstendig teknisk kontrollert og funnet feilfri og klar for nye år i vassdragets og regionens tjeneste. Fra 1985 til 1.mai 2010 var det dette fartøyet som bar navnet MS "Turisten", men når den orginale Turisten komtilbake til vassdraget i 2009 ønsket eierne det orginale navnet tilbake og det fikk den 1. mai 2010.
FAKTA OM MS STRØMSFOSS
Antall passasjerer: 97
Mannskap: 3-5
Mål: 25 meter lang og 5 meter bred, 1,5 meter dyptgående
Drivstoff: Diesel
Maskin: Scania V8
Fart: Inntil 8 knop
Vekt: 115 tonn i kran, 87 Bruttoregistertonn
LINK TIL MS BREKKES HJEMMESIDE
MS BREKKE nymalt med blå bunn. Her fra Brekke Sluser. Foto: MS BREKKE
MS THOR. Foto: Visit Hvaler
Rederiet DS Turisten AS
Rederiet DS Turisten AS eies av to aremarkinger, Tore Aksel Voldberg og Alf Ulven. Selskapet disponerer 4 båter, DS "Turisten", MS "Strømsfoss", MS "Thor" og DS "Ara". De to første er i full drift på kanalen, Thor drives av en venneforening og seiler kun for medlemmer, og Ara er til restaurering og skal kunne vises frem til de virkelig dampinteresserte.
Kilde: Wikipedia og www.turisten.no
Inngangen til Gamlebyen er som en velkomst tilbake til en annen tid. Her er bakken dekket med brostein, gatene er smale, og husene ligger tett i tett. I de fleste vinduene ser man pyntegjenstander som er kunst i forskjellige former. Utenfor hjemmene er det dekorert med fine blomster på både trapper, og på gatehjørner. Et sted dukker det plutselig opp noen høner som tripper rundt, og det er utallige ender som kvakker fra dammen. Det er nesten umulig å ikke bli sjarmert av denne lille byen – Nordens best bevarte festningsby.
Tekst: Maria Gjøslien MetaxenioyI de smale gatene finner du hyggelige spisesteder og spennende butikker. Butikker som du garantert ikke finner på et kjøpesenter. Hos ”Du og jeg Pappa” (på Facebook under samme navn) finner du en 50-talls butikk som har en gjennomført retrostil. Butikken er stappfull med kule ting, og må være den ultimate gavebutikk. Her finner du old school lekebiler, skilt, kopper, leker, bokser og t-skjorter. Ved inngangen får du en varm velkomst av eier Anne-Louise Daae. Hun møter kundene med et smil, og en super kundeservice. Selv har hun drevet opp til flere butikker i Gamlebyen i flere år, så om det er noe du lurer på, er det bare å spørre.
Det er noe spesielt med Gamlebyen i Fredrikstad. Det virker som om de som holder til her virkelig har slått seg til ro, og har sitt egne lille samfunn. Få andre steder vil du møte så mange blide sjeler, smil og vennlighet – på et og samme sted. Som Daae selv sier ”man driver ikke butikk her kun for å tjene penger, det er fordi vi trives så godt”.
Den koseligste plassen i Gamlebyen må være der det står ”Bakgården”, presentert på et lite skilt på en like liten port. Her ligger galleriene på rekke og rad, det ene flottere enn det andre. Ved Bastion 5 og alle galleriene, finner du også kaffebaren ”Magenta”, hvor du kan kose deg med en lunsj eller noe å drikke. Her er det satt opp små bord utenfor, og ellers er det god sitteplass inne. På denne kulturkafeen vil du oppleve en blandet atmosfære. En stil som har en blanding av cafè og pub, gammelt og nytt og mørkt og dystert blandet med spreke farger og glede. Cafè ”Magenta” har helt klart en unik og annerledes stil over seg. Her holdes det også åpent to kvelder i uken hvor det da blir spilt live-musikk. (Onsdag, ”lille lørdag” fra klokken 20.00,”Kultur fredag” fra klokken 21.30).
På galleriet rett over veien av ”Magenta” møter du Lillian Vedvik og noe som må være et av landets mest koselige utstillingsrom og verksted. Den ene siden av galleriet er som en liten hule i hvitt. Her står nydelige skulpturer og fantastiske fat utstilt på små podier. I den andre enden, står kunstneren og skulpturerer keramikk. Som besøkende er du hjertelig velkommen til å ta en titt på hvordan de arbeider her på verkstedet. Dette er absolutt plassen å besøke for deg som setter pris på fantastisk håndarbeid. Galleriene hvor Biedilæ, Vedvik og Åmli holder til har åpent stort sett hver dag, hele året.
Gammelbyens sjel er en god blanding av nåtid og 1700-tallet, hvor historien er godt bevart. Rundt byen går det en festningsvoll, med en sti hvor det går an å spasere rundt hele Gamlebyen. På spaserturen vil du se ekte kanoner, fangehull, og dype vollgraver. Dette stammer fra tiden da byen prøvde å holde inntrengerne (svenskene) ute.
På en grønn slette, over den lille bruen, ved dammen med alle endene ligger det et bitte lite hus som er verdt et besøk. Her på Glasshytta blir det laget de vakreste kunstverk av glass. I forskjellige fasonger og farger. Her kan du titte innom og se på hvordan glassblåseren Abel Sawe arbeider, og kjøpe med deg en suvenir eller gave til en du er glad i.
Gamlebyen holder søndagsåpent hele året, mens noen av butikkene og spisestedene holder stengt på mandag i stedet.
Lørdagsmarked i gamlebyen arrangeres hver lørdag, også i høstferien. Da forvandles torget til et marked, hvor du garantert vil finne morsomme og gode funn. Bare det å se og føle på atmosfæren på markedet er verdt besøket. Markedetholder åpent fra klokken 10-16.00.
Et fantastisk byggverk troner over grensebyen Halden. Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner.
Alle foto der ikke annet er oppgitt: © Visit HvalerDerfor har Fredriksten festning en magisk tiltrekningskraft på sine besøkende:
Hele festningen er godt bevart og den er åpen for publikum hele året. Det er enkel adkomst til festningen uansett hvordan transportmiddel du ønsker å ankomme i. Man kan på få minutter spasere til festningen fra det sjarmerende havnemiljøet i Halden sentrum, og så innenfor festningsmurene nyte fantastisk utsikt over byen, fjorden og det omkringliggende landskapet i Norge og Sverige.
I løpet av året arrangeres det små og store arrangementer innen kulturliv - alt fra "Allsang på Grensen" til julemarked. og dette lokker publikum inn festningsportene. Et stort nettverk av turstier i og rundt festningen gjør at mange bruker det vakre festningsområdet som mosjon- og rekreasjonsområde.
Fredriksten festningen huser i dag flere museer. Det anbefales og ta seg rikelig med tid. Tilbudet er godt tilrettelagt for familier, også de minste. Engasjerende "spøkelsetur" for barna, og guidede omvisninger. Alt nevnt ovenfor samt den spennende historien som du kan lese nedenfor gjør at Fredriksten festning har en kraftig tiltrekningskraft på sine besøkende
Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670).
Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.
Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.
Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007), Turandot (2009) Carmen 2011, Nabucco 2013, Tosca 2015, og Tryllefløyten 2017 satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon.
Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.
De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge.
Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden.
Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.
Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette.
Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.
Den neste krigen brøt raskt ut. Under Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor Harald Stake ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet «St Peder» opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly.
Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den 16. september rykket Stake frem til Risum, der Overberget nå ligger. Tolleren Mathias Bjørn var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.
På festningsområdet er det et tett nettverk av turstier.
Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under Jørgen Bjelke krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med Tønne Huitfeldt og Peder Olsen Nordmand i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en skanse på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.
Vestre Kurtinemur og Prins Georgs bastion. Innenfor Vestre kurtineporten kommer du inn til indre festningsområde.
I februar 1659 kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette.
Minnestøtten og Normandstien ved Brådland Skanse. Klokketårnet skimtes i bakgrunn.
Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved Gammelporten ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. Brådlandskansen og Rolandskansen ble også bygget, og det ble reist en kurtine mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt Christianopel etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.
Bildet ovenfor: Overberget fort
Borgerskansen er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der Overdragen nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var utenverker. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der Lynetten nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der Prins Georgs bastion ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles Overberget.
Fortet ble bygget i 1686 - ca. 1700. det består av en midtseksjon og to vinklede ringmurer inntil denne mot nordøst og sør. I den midtre delen ble det bygget et godt beskyttet lager og dekningsrom med hvelvet murtak, en losjementsbygning og et kanonbatteri.
Det var en brønn i fortet. Overberget er det største av Fredrikstens 3 utefort. Her var det 200 manns besetning. Det er sannsynlig at den kulen som drepte Karl XII ble avfyrt fra en kanon her. Fortet ble kraftig ombygget og forsterket like før 1905. Dette ser vi mange spor av, og det er satt opp flere skilt på fortet som forteller om hva som skjedde her da.
Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar 1660. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Nielsen Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Nordmand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.
Dette foto: Forsvarsbygg
Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den 21. februar, da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på Iddefjorden ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte.
Informasjonssenteret i Ravelinbygningen.
Den 28. juli 1660 utstedte Frederik III et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august 1661 med murmester Fabian Stang på Akershus slott som byggeleder.
Festningen ble tegnet av Willem Coucheron. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med kurtiner. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. Citadellet fikk en femkantet plan med fem bastioner slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen.
Stortårnet er det midterste av de tre utefortene. Det består av et sekskantet tårn med et kanonbatteri over to dekningsrom.
Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og Marker leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200–1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra Kommersøya utenfor Holmestrand. I 1664 og 1665 var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i 1667 ikke var mer enn omkring seksti mann. I 1671 var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i 1665. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.
Mens Gyldenløvefeiden krevde ressurser i årene 1675–1679 ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar 1682 begynte så neste byggeperiode. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv.
En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, Overkongen ombygget, man begynte med ombyggingen av Underkongen, kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastion med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: Stortårnet fra 1682, Donjonen og Gyldenløves tårn fra 1683, et batteri i Borgerskansen og De Tettauske Verker. I 1701 endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte fyrmørsere.
Østfold på matkartet. Fylket Østfold har spesielt de siste årene fått flere gode restauranter som har gjort seg positivt bemerket og høstet mange lovord . Restauranten Curtisen er lokalisert midt i indre festningsområde av Fredriksten festning - topp service og de beste råvarer - anbefales på det varmeste!
I 1701 tiltrådte P.J. Wilster som sjef for Fortifikasjonsetaten, mens Joachim Friderich von Arentzwald ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i 1704 kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 riksdaler. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra 1705 til 1709 ble en del prosjekter gjennomført. Enveloppen ble bygget ut mellom Østre Ravelin og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.
Store nordiske krig brøt ut i 1709. Festningen var da langt fra ferdig. Kanskje mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i Borgerskansen, med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i palisader og batterier.
Haldensere brenner ned sin egen by for å jage ut de svenske okkupantene. Maleriet "Fredrikshald 4. juli 1716" av Mark Postlethwaite.
Krigen ble de første årene ført i Sveriges østlige rikshalvdel og på kontinentet. Men i 1716 var Finland og Baltikum tapt, og Karl XII vendte seg mot Danmark-Norge. Han samlet 40 000 mann og en flåte, og planla først å ta Danmark. Men mildværet tinte isen i Øresund så hæren ikke kunne komme seg over. Dermed var Norge et bedre mål. I det første Norgesfelttoget ble Christiania tatt den 22. mars 1716, men han klarte ikke å innta Akershus festning. Den svenske hæren flyttet seg inn i Østfold, og den 12. mai etablerte Karl XII sitt hovedkvarter i Berg. Dermed var det duket for et angrep på Fredrikshald og festningen.
Kommandanten på festningen var Hans Jacob Brun, som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå «Defensjonsprammen», et flytende batteri med seks kanoner.
Natt til 4. juli kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.
Under kampene oppholdt Karl XII seg i Peder Colbjørnsens bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. Generalmajor Johan Windrich von Delwig, en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.
I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt Anders Brønildsen fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.
Tordenskiolds kraftige angrep mot svenskene i "Slaget i Dynekilen" var med på å svekke svenskenes militære kraft i et nært forestående angrep mot Fredriksten festning som var planlagt. Peter Wessel Tordenskiold ødela i svenske Dynekilen (ikke langt fra Svinesund) en stor svensk flåte den 8. juli 1716 i slaget ved Dynekilen. Her fra en gjenskapelse av Dynekilslaget som arrangeres hvert andre år i Stavern.
Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til Torpum, der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men 8. juli hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – Tordenskiold hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.
I 1718 var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet Gyldenløve ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag 11. desember var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde Barthold Nicolai Landsberg en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.
Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant.
Det kjente historiemaleriet «Karl XIIs likferd», utført av Gustaf Cederström i 1884.
Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og 16. desember ble det ført videre til Sverige på en vogn.
Fredrik av Hessen-Kassel, som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.
Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I 1721 ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet.
1753–1756 ble en ny kommandantbolig reist; den er nå kjent som Den gamle kommandantbolig. Et nytt provianthus, nå Øvre magasin stod ferdig i 1770.
Slaveriet på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra 1739. Det ble stort, det neste største i landet etter slaveriet på Akershus. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det dødsstraff for.
Slavene bodde i fire store rom i Østre kurtine, der man nå finner Haldens Minders museum. Noen satt også i vaktstuen i Østre ravelin, og andre igjen i Prins Georgs bastion. I 1839 ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som kakstryking og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også brennemerket i pannen eller på kinnet.
Slaveriet ble nedlagt i 1845. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til slaveriet i Fredrikstad.
Ved Kielfreden ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som 17. mai resulterte i en egen norsk grunnlov. Den svenske kronprinsen Karl Johan ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da Hvaler ble besatt. På Fredriksten festning, der Johan Andreas Cornelius von Ohme var kommandant, var man derimot klare til kamp.
Bilde og kart ovenfor: Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.
Bilder: Nasjonalbibliotekets kartsamling og H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, utgitt 1914. Legg merke til Berby herregård i bakgrunn.
Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.
I Enningdalen førte små norske styrker under Johan Henrik Spørck geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen.
1. august sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. 3. august truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten.
Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem.
Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.
Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.
5. august forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og 8. august åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes.
Den verste dagen under beleiringen var 13. august, da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet.
Natten til 15. august rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om Mossekonvensjonen – krigen var over.
Det er usikkert om Fredriksten kunne ha slått tilbake et angrep fra Royal Suédois, et regiment bestående av leiesoldater fra forskjellige land med stor krigserfaring. Kommandant Ohme orket ikke selv å overlevere festningen, men gav det oppdraget til generalmajor Johan Petersen. Festningen ble for første gang overgitt, men garnisonen kunne marsjere med «klingende spill og flyvende faner» – den var ikke tatt med storm, og den jomfruelighet var dermed intakt.
I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i 1815 ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt.
Festningen omkring 1868. Fra Nordiska taflor.
Den 18. juni 1826 brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning Josefines førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.
Gjenreisningen ble ledet av major Balthazar Nicolai Garben, og han klarte sammen med ingeniøroffiser Fredrik Christopher Gedde å få gjennomført en omfattende fornyelse.
Halden og Fredriksten festning omkring 1890. Foto: Axel Lindahl
Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i 1837, da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert 1845 kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I 1871 ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I 1888 kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.
I 1890-årene kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. Georg Stang sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført 1901–1903.
Sommeren 1905 var krigsfaren til å ta og føle på. Svenske styrker ble flyttet opp mot grensen, og på norsk side var alle festninger, fort og skanser bemannet. En speiderballong ble sendt opp fra Fredriksten på sommeren, og de svenske stillingene ble grundig kartlagt.
Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I Karlstadforliket fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning.
Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning Beskrivelse / Description: Postkort. Utdrag fra "Ja, vi elsker" av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner / Artist: Christian Magnus Utgiver / Publisher: Oppi Utgitt / Published: 1914 Sted / Place: Østfold, Halden, Fredriksten festning Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05730
Den 8. april 1940 gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran Tollboden, og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.
I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den 12. april. Ved Greåker fort var det den 13. april kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant Carl Johan Erichsen ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren Alf L. Torpp var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.
Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd Sarpsborg ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på Mysen brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.
Major Georg Maetsche, som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm.
Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den 21. april vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet.
Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge.
Våpenhirden, en organisasjon underlagt Nasjonal Samling, fikk i 1942 våpentrening på festningen.
I september 1944 kom nye fanger. Natten til 15. september ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble Huth brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk Place d'Armes istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov tortur.
Da freden kom i mai 1945 var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke polititropper ledet av løytnant Arne Ottersen som ankom 10. mai. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment.
Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.
Den 12. mai klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen.
Ta familien med på en hyggelig piknik "oppe på byens tak".
BMW CCN Østfold arrangerer landstreffet i 2018! - 19-20. mai - mer info kommer
Tons of Rock 2018 - 20. - 22. juni - billetter
Den hvite dame - 4. - 8. juli - billetter
Allsang på Grensen - 27. - 8. august billetter
Julemarked - 23. - 25.
Fredriksten festning er et flott og mektig skue der den troner oppe på fjellet over Halden by. Et storslått syn, nesten som en teaterkulisse, eller et Soria-Moria slott. I nattemørket trer mystikken frem i et behagelig avdempet flomlys. Tro om det spøker der ?
Men, hvordan begynte det hele, hvorfor og hvordan ble denne store og kraftfulle festningen bygget her, og ikke minst hva har skjedd her gjennom over 350 år ?
Det er dette lysspillet gir deg en dramatisert innføring i. Ved bruk av statister, animasjoner og kraftige lydeffekter vil du, uten kommentarer, få en kort, men virkningsfull beskrivelse av bygging, krigshandlinger, branner, beredskap, dagligliv, nyere tid, med mer.
Filmen varer i ca 11,5 minutt og vises på veggene av to steinbygninger øverst i Indre festning.
Du vil garantert gå derfra med stor opplevelse rikere.
Det er en viss kronologi i handlingen, og det tikker et rullende årstall øverst i den ene billedkanten. Slik kan du følge med på omtrent når det du ser skjedde.
Visningstider historisk lysspill
Kl 1900 i perioden 10. okt – 19. mars
Kl 2100 i perioden 20. mars – 10. april
Kl 2200 i perioden 11. april – 8. mai
Kl 2300 i perioden 9. mai – 6. juni
Kl 2400 i perioden 7. juni – 7. juli
Kl 2300 i perioden 8. juli – 7. aug
Kl 2200 i perioden 8. aug – 31. aug
Kl 2100 i perioden 1. sept – 9. okt
I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.
I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.
2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.
Veien frem til Fredriksten festning er godt skiltet for gående og kjørende fra Halden sentrum. Festningsområdet er åpent hele døgnet og det er gratis å komme inn. Det er stor parkeringsplass ved festningen.
Kyststien går forbi festningen. Mange kombinerer tur gatelangs i Halden sentrum med en spasertur opp til festningen. Bratte bakker opp, men lengden på turen er ikke så lang, så den er overkommelig for de fleste, og det er flere benker/sitteplasser på vei opp til festningen.
Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.
«– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014
Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8.
Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.
Magne Rannestad/Stein Johnsen "Fredriksten festning - Norges grensevakt i sør - et nasjonaldokument i tekst og bilder
Generalløytnant R.R. Eriksen: Fredriksten festnings historie - Carl XII død
Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Map data ©2019 Google
1 km
LES OGSÅ MYE ANNET SPENNENDE FRA VÅRT PÅSKEMAGASIN
Beliggenhet: Halden
Type: Festning
Oppført: 1661
Bygningsmaterialer: Mur
I bruk: 1661-1905
Kontrollert av: Norge
Forvaltes/eies av:Forsvarsbygg
Åpen for offentligheten: Ja
Slag: Beleiringen av Fredriksten festning
Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten
www.forsvarsbygg.no
Åpent hele døgnet
INFOSENTER
I Ravelingården på indre festning ligger Fredriksten infosenter, som har informasjon om festningen, Halden og omegn. Her kan du få kjøpt selvguidingskartet til Festningsløypa. En multimediapresentasjon av festningens historie fremvises til faste tider hele sommeren. Salg av forfriskninger som is og brus.
Åpningstid 2017: 20. mai - 27. august. Daglig kl 10 - 17.
Infosenteret er nå stengt, men åpner igjen medio mai 2018 og holder åpent til medio august.
PARKERING
Til Fredriksten kommer man lettest med egen bil, og det er gode parkeringsmuligheter på festningsområdet. Det er gratis parkering til daglig.
Når det er større arrangementer er det parkeringsreguleringer med betaling.
GATEADRESSE
Generalveien
1776 Halden
OBS!
Fredriksten er en festning med høye murer. Noen murer er usikret.
Utvis forsiktighet langs festningsmurene, og pass på barna.
Byggeplass og kulturarena går hånd i hånd
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennomfører nødvendige vedlikeholds/- og restaureringsarbeider på flere av våre festninger, også på Fredriksten festning. Forsvarsbygg nasjonale festningsverk beklager den ulempen dette medfører for deg som besøkende, og gjør oppmerksom på at all ferdsel på området skjer på eget ansvar.
Alt arbeid på festningens område foregår etter antikvariske prinsipper.
Skjærgården i Fredrikstad er blant de fineste i Skandinavia. Fredrikstads kystlinje består av en stor og betydelig skjærgård med over 1000 øyer og skjær.
Hankø er nok Fredrikstads mest kjente øy og feriested. Hankø er spesielt kjent som seilsportens mekka og Oslofjordens mest fornemme ferieparadis. Visste du forresten at Hankø er blant Norges eldste feriesteder og som ble benyttet til klassisk sommerferie allerede på slutten av 1800-tallet?
Fantastisk svabergområde ved badestranden Trouville
Vi har Østre Vikene, og vi har Vestre Vikene på fastlandet, og så har vi
HANKØ DER UTE
Noen gjør det enkelt, og kaller hele området for Hankø, helt greit det...
På østsiden av ytre Oslofjord i Fredrikstad kommune ligger øya Hankø. Bare navnet på øya er nok til å gi assosiasjoner til hvite seil, KNS-vimpler og regattaliv. Det er lang tradisjon med seiling her, allerede i 1882 ble Fredrikstad Seilforening stiftet og den første seilas på regattabanen ble arrangert.
Fortsatt møtes de etablerte skarpseilerne her på Hankø i sommersesongen, for seilaser og sosialt samvær. Blant annet Hankø Race Week som blir arrangert av Kongelig Norsk Seilforening (KNS) med Fredrikstad Seilforening. I år går Hankø Race Week av stabelen 23-26. juni.
Les også om Edvard Munchs maleri fra Hankø som han malte sommeren 1888 ->
Mer enn bare seiling
Men den skogkledde øya har så mye mer å by på enn bare seiling. Det gamle hotellet Hankø Fjordhotell har lang historie fra 1877, og ligger flott til med ett av Norges største Spa, aktiviteter som minigolf, badminton, tennis og boccia, og en fin restaurant. I gjestehavnen, kun noen meter fra fergeleiet, ligger Seilerkroa, som normalt holder åpent i helgene i tillegg til sommerferien i sommerhalvåret. Dette spisestedet har årelange tradisjoner med matservering og som samlingspunkt for lokalbefolkningen og
turister. Her kan du koble av og nyte utsikten til det trivelige båtlivet i sundet.
Akvarell fra Hankø utført av Henrik Mohn 1886
Seilerkroa med seilloftet i 1956. Foto: Jac Brun
Det er fine strender og turmuligheter over mesteparten av øya. Et spesielt flott område på øya er svabergene ved Hankøhavna sør på øya. Hankøhavna er en populær uthavn med le mot mange vinder. Øyas høyeste punkt ligger i dag 55 meter over havet.
Da isen forsvant for ca. 10-12.000 år siden lå hele øya under vann, og havet sto 180 meter høyere enn i dag. På øya finner du 7 gravrøyser fra Bronsealderen (1.500 – 500 f. Kr) som ruver på høytliggende steder. Funn vitner om at mennesker holdt til på øya i den perioden. Men det var neppe en fast boplass da, mest sannsynlig var det en fangstplass.
Rester og spor fra krigen. Under den 2. verdenskrig slo tyskerne seg ned på Hankø. Det ble gravd kanonstillinger og skyttergraver. Piggtråd ble trukket over det hele, miner lagt ut og radaranlegg satt opp. Tyskerne brukte badets bygninger til innkvartering og sommergjestene fikk så og si ikke adgang til øya.
Kurbadhistorie
Ved Hankøsundet ble det oppdaget at det fantes en helsebringende svovelholdig gytje. Denne mente man kunne kurere en mengde sykdommer, og det ble starten på Hankø Bad og Kystsanatorium, som sto ferdig i 1877. Kurbadet tilbød helsebringende behandling,
og i 1889 var besøket på det høyeste, med ca. 700 gjester ved badet i til sammen 11.906 dager! I 1910 fikk hotellet ny eier, og med det opphørte hotellets sanatorievirksomhet etter mange års drift, og gikk i stedet over til å bli et sommerhotell.
Trouville badestrand
Det mest populære badestedet og øyas beste sandstrand er Trouville. Navnet er hentet fra et kjent feriested i Frankrike. Det gjaldt å fremheve Hankøs internasjonale preg med kjente stedsnavn, og siden Hankø Fjordhotell på begynnelsen av 1900-tallet var godt besøkt av utenlandske turister, ble navnet Trouville valgt som navn til badeplassen.
Svære svaberg omgir sandstranden Trouville.
Den fine badeplassen mellom flotte svaberg på vestsiden av Hankø tilhører Hankø Fjordhotell, men stranden er åpen for alle. På denne tiden ble det importert syv dåhjorter fra Danmark, som nå har blitt til over 200. Er man heldig kan man se disse hjortene når man besøker øya.
HANKØSUNDET
Bloksberg og kongevarden
Omkring 1930 overtok daværende kronprins Olav V landstedet Bloksberg på Hankø, som ble bygget under den første verdenskrig. Siden er det kjære landstedet igjen overtatt av prinsesse Märtha Louise og hennes familie. På en holme i sundet står det en
kongevarde til minne om om vår seilerkonge Olav V.
Kongevarden står sentralt plassert i Hankøsundets sørlige område.
Iskrem og drivstoff er hovedingrediensene på fastlandssiden av Hankø – kiosken og bensinstasjonen til Terje Andersen i Vikane er et yndet utfartsmål for å nyte en iskrem i solveggen her. Sommerparadiset Vikane har bensinstasjon, kiosk og dagligvare, alt takket være at Terje og kona betjener båtfolket og turister i løpet av sommeren. Siden 1888 har det vært handel i huset her.
Hankøsundet sett fra syd vest (Hankøs nordøstlige tupp stikker frem ned på venstre side i bildet.). På fastlandet skimtes de to tettstedene Vestre Vikene og Østre Vikene. Legg merke til den lille holmen midt i bildet, der står det en kongevarde til minne om om vår seilerkonge Olav V. På bildet nedenfor ser du et mer detaljert bilde av kongevarden.
Øya Hankø og Hankø Fjordhotell frister med utallige
AKTIVITETER
SE OGSÅ HVA SKJER I FREDRIKSTAD
Det er ypperlige muligheter til å spille golf under oppholdet hos oss. Det ligger to golfbaner kun en kort biltur unna. (ca 8 minutter fra parkeringsplassen ved fergeleiet).
Stor gressbane som holder internasjonale mål. Her arrangeres fotballturneringer, treningsleire ol. Pris på forespørsel.
Her på Hankø har du et eldorado av muligheter for vannsport og vann-aktiviteter. Hotellet har gode kontakter med aktivitetsleverandører som både kan tilby seilbåter, fiskebåter, RIB, joller, snekketurer og andre morsomme aktiviteter på vannet.
Hva med f.eks pappbåt konkurranse? Eller padlekonkurranse. Det er kun fantasien som setter grenser.
Ta kontakt med vår bookingavdeling for mer informasjon, ideer og inspirasjon.
E-post: booking@hankohotell.no
Tlf: 69382850
Ved hotellet er det 4 tennisbaner. Hankø Tennisskole holder kurs gjennom sommerhalvåret. Bli med og test armen i vakre idylliske omgivelser.
Ønsker du å teste tennis under ditt opphold her på Hankø så kan du leie bane og utstyr i vår resepsjon.
For mer informasjon ta kontakt med oss på telefon 69382850.
FARTSFYLT TUR MED RIB I YTRE OSLOFJORD
Flere "offisielle" og naturlige stier går på kryss og tvers av øyen. Dette er faktisk en meget fin friluftsperle som de fleste på fastlandet ikke vet om. De fleste forbinder jo Hankø med hytter, men største delen av øya består av fantastisk natur - det av beste av skog og skjærgård.
Fotballglade har en stor gressbane som man kan boltre seg på. Banen holder internasjonale mål. Her arrangeres fotballturneringer, treningsleire ol.
Siste nytt fra Hankø på Facebook og Instagram
SOSIALE MEDIER
Veien til Hankø
For å komme seg til Hankø kjører du til Vikane og parkerer der (eller du kan ta bussrute 302 fra Fredrikstad). Fra Vikane er det en liten passasjerferge som frakter deg til Hankø.
God tur!
Vakre
ENNINGDALEN
Kombiner gjerne et besøk i Halden med en tur på den Blå – grønne veien. Halden er en idyllisk småby der sentrum er lett tilgjengelig til fots. En rusletur i gågaten, parken, rundt gjestehavnen eller på promenaden langs elven Tista som renner som en flott kanal gjennom byen. Halden har noen av landets flotteste empirekvartaler. Et par kjøpesentre, spesialbutikker, gallerier, kafeer og restauranter gir et godt tilbud til den besøkende.
Haldens naturområder og alle attraksjoner og severdigheter man finner innenfor kommunens grenser gjør Halden til en av de mest innholdsrike kommuner man kan besøke som friliuftsentusiast eller turist.
INSTAGRAM: #blågrønneveien
Avslutt eller start "Blå grønne vegen" ved å besøke Fredriksten festning i Halden, festningen som troner stolt over byen og som aldri har blitt inntatt i kamp. Utenfor festningen går fylkesvei 22 og her starter den Blå – grønne veien i Norge. Veien slynger seg først i et ganske flatt landskap, men etter omtrent knappe 10 minutter slynger veien seg inn til Iddefjorden og her beveger veien seg med masse svinger og veien veksler ofte med høydeforskjeller fra helt ned på fjordens nivå til å stige rundt 100 meter og slik fortsetter det til man når Enningedalen hvor veien har mer lengre rette strekker med fantastisk natur.
Boltjern rasteplass er en idyllisk rasteplass med bord og sittebenker. Her er det ypperlig for en matpause akkopagnert av solglitrende innsjø og fuglesang.
Boltjern i vårskrud.
Gjennom dalen renner Enningdalselva som har sitt utspring i Bullaresjöarna og ender i Iddefjorden. Gode fiskemuligheter er det i Enningdalselva som er en av få lakselver i Østfold. På Holtet ved Riksgrensen til Sverige starter faktisk kyststien i Østfold, herfra går kyststien hele veien til Halden sentrum. På andre siden av grensen fortsetter Blå – grønne veien omtrent i 45 minutter i bil før den ender i tettstedet Dingle i Munkedal. En fantastisk reise som også anbefales til fots. Les mer om den svenske delen av Blå – grønne veien nederst på denne siden, men først skal vi vise deg Enningdalens attraksjoner:
Vakre
ENNINGDALEN
Gjennom dalen renner Enningdalselva som har sitt utspring i Bullaresjöarna og ender i Iddefjorden. Gjennom dalen går også fylkesvei 22, eller den Blå-grønne veien som den kalles fra Halden til grensen ved Holtet. Den Blå-grønne veien fortsetter videre inn i Sverige og Bullaren til Hällevadsholm. Navnet symboliserer blått vann og grønn natur, og skal være en alternativ turistvei til E6.
Bosetningen i Enningdalen er spredt, men noe er konsentrert rundt Buer, Prestebakke og Kornsjø. Folketallet i november 2001 var 888 personer. Herav 149 på Buer, 308 på Prestebakke og 250 på Kornsjø.
Av severdigheter kan nevnes Berby Herregård, Elgåfossen, Glenne bro og dampbåten Prøven.
TO TIPS
TIL
TURMÅL:
Glenne Bro,
og
Ålgårdskollen ved Berby i Halden
Gamle Glende bro er en hvelvet bro fra 1864 er bygd av hoggen granitt. Lengden på broen er 22 m og høyden er 6 m. Stabbeisteinene er i senere tid blitt utstyrt med anleggsskinner som «autovern». Broa fikk sitt nåværende utseende i 1901. Broa krysser Ørelva som kommer fra Ørsjøen ved Prestebakke i nordvest og faller ut i Enningdalselva mellom Berby og Iddefjorden.
I 1961 ble riksveien lagt om, og elvas løp under veien ble endret. På andre siden av dagens riksvei ligger rester av den gamle riksveien. Stabbesteinene er delvis nedrast. Veien fra Halden over Bøklevene, Prestebakke og Kornsjø til Högen i Sverige, ble påbegynt i 1823 for å styrke veiforbindelsen mellom unionspartene Norge og Sverige.
Map data ©2019 Google
500 m
Ålgårdskollen ligger sydvest i Halden kommune (øverst i berget rett ovenfor Riksvei 102, omtrent der man svinger inn til Berby Herregård.). Her det flere bronsealderrøyser / gravrøyser. Det finnes også en lokalitet med edelløvskog (osp, hassel, eik og lind). Flott utsikt til Iddefjorden.
Det er fint å starte turen ved Berby Herregård.
Map data ©2019 Google
1 km
Antikk- og loppesalg på Glenne ved den
BLÅ GRØNNE VEGEN
Map data ©2019 Google
2 km
Berby herregård
Gården eier skog på begge sider av grensen. Det var nettopp skogen som la grunnlaget for driften av godset. Stedet er
nevnt i skriftlige kilder allerede i 1344, og i 1780 ble det kjøpt av Truels Wiels Berby, med blant annet
21 husmannsplasser, sager, kvernbruk og lakserettigheter.
Siden Jens M. Golden overtok i 1890, har
herregården vært i denne familiens eie. Hovedgården eier i dag blant annet 30 000 mål skog på begge sider av grensen. Hovedbygningen er fra 1854. I 1899 ble Østfolds første husmorskole etablert
her, og så sent som i 1953 var det privat husmorskole på gården. I dag er det blant annet brukskunstsenter på Berby. Det gis omvisning på gården etter avtale.
Bildet ovenfor: i hagen på Berby Herregård finnes et slags amfiteater - her arrangeres teater og spill, og friluftsgudstjeneste.
Map data ©2019 Google
10 km
Østfolds største foss
ELGÅFOSSEN
Fossen ligger nær Holtet i Enningdalen. Grensen mot Sverige går midt i fossen. Elgåfossen, som er en del av Elgå, renner ut i Enningdalselva. Ved fossen kan man se rester av gamle Saga, en husmannsplass fra 1859, med tømmerdrift, sag og mølle. Rundt fossen kan du se grunnmuren etter mølle, gamle møllesteiner, og steinpilarer fra en tømmerrenne som gikk ned langs fossen. Plassen var bebodd til frampå 60-tallet. Rundt fossen er det nå opparbeidet natursti, og det er mulig å krysse elva via broer både ovenfor og nedenfor fossen.
Den blå grønne vegen i
SVERIGE
Mange nordmenn kjenner godt til den svenske kommunen Tanums kyststripe, men de færreste kjenner innlandet her. Like øst for E6 i Tanum kommune ligger den største delen av kommunen. Der venter et helt annet Bohuslän - Bullaren og Kynnefjäll. Naturopplevelsene står nærmes i kø og den ene attraksjonen etter den andre avløser hverandre.
I det indre land av Tanum er man omgitt av en usedvanlig behagelig ro som står i sterk kontrast til det mer pulserende livet ved kysten eller i byene. Her inne finner man en natur godt egnet for bading, fiske, kanoturer, fotturer, beversafari (spesialitet i denne regionen), og sykkelutflukter.
Östad er det mest sentrale stedet i regionen Bullaren, men dagligvarebutikk, turistinformasjon, bank, og håndverkshus. Om du følger den blå-grønne veien sørover og passerer Traktormuseet for deretter å komme til Tingvall der man kan bo og overnatte. Tingvall har en fantastisk utsikt over Bullaresjön. Bygningnene på overnattingsstedet og "økohotellet", Minto Tingvall er oppført i økologisk bygningsmateriale, og stedet har blitt kjent for sin satsing innen økoturisme. Dette er en form for turisme der både tilrettelegger (reiselivsbedriften) og gjesten (en natur og miljøbevist reisende) legger spesielt vekt pånaturen og miljøet. Økoturisme er en form for turisme der målet er at det ikke skal bli noen negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet en reiser til. Minto Tingvall tilbyr også aktiviteter i skjærgården, på innsjøer, elver, klatring i berg.
De vidstrakte Bullaresjöarna dominerer hele regionen og området rundt sjøene er et eldorado for friluftsliv og rekreasjon. Rundt innsjøene er det flere tilrettelagte badeplasser. Langs Kynneälv på Flötemarksön finnes det muligheter for å leie leirplass med hytter og badstue. I nærheten ligger gårdsmuseet med en modell av et gammelt hjem, landhandel, smie og magasin.
Ovenfor fossefallet til Elgåfossen finner du denne artige grenseovergangen. Riksgrensen går midt i elven og i fossen.
Kynnefjäll er "fjellplatået" i regionen og platået er ca. 20 kilometer langt og 10 kilometer bredt. Høyeste punkt er Vaktarekullen som strekker seg 206 meter over havets overflate, så det er kanskje i meste laget å kalle Kynnefjälll for et fjell, men platået rager uansett høyt hevet over Tanums landskap og naturen her oppe bærer også preg av typisk "fjellnatur". Platåets høyeste punkt har tidligere vært benyttet som brann- og observasjonstårm. På platået finness også en helårsåpen hytte med plass til 12 overnattingsgjester
Ved nordenden av Norra Bullaresjön ligger Vassbotten med campingplass og landhandel og noen kilometer herfra finnes en dyrepark med både nordiske og eksotiske dyrearter.
NAVERSTAD KIRKE
Kirke fra 1100-tallet, godt kjent for sine vakre takmalinger fra 1700-tallet. Fra kirken til Östad strekker det seg et stort gravfelt fra jernalderen.
KYNNEFJÄLLS NATUR, Hedekas
Tel: +46 0524 320 88, www.kynnafjall.com. Epost: info@kynnefjall.com
Utleie av tømmerhytter og B&B, restaurant- og konferanseanlegg i naturskjønne og rustikke områder. Fiske, jakt, båter, kanoer og aktiviteter. Fiskekort.
BULLAREN
Bullaren, også kalt Bullarebygden, er ei bygd i det nordre Bohuslӓn. Den har tidligere vært både Bullarens härad og Bullarens kommun, men er nå den nordøstre delen av Tanums kommun. Bullaren er et fantastisk villmarksområde i alle sesonger.
STENEHED GRAVFÄLT, Hällevadsholm
Gravfeltet består av minst 40 antikviteter. På gravfeltet forekommer runde hauger på opptil 20 meter i diameter, ofte med synlige grøfter rundt. Det er også opptil 10 meter lange hauger og et ødelagt steinskip med to stavstener og ytterligere fire steiner.
En av de typiske «gjemte perlene» i Østfold er Tomb Gård. Stedet er virkelig et must å besøke for de som blir betatt av rosehager og praktfulle omgivelser.
Her kan du ta med deg din kjære på spasertur i en romantisk park fra tiden omkring 1800, med dammer, kanaler og hvelvede broer, en kenotaf fra ca. 1820 og mektige, gamle eiketrær og andre løvtrær.
Rundt 1680 var Tomb en av 12 herregårder i Smaalenene Amt. I dette amtet lå halvparten av alle de herregårdene som fantes i hele landet. Herregårdsbetegnelsen ble gitt de gårdene som hadde kongelige privilegier og huset adelsmenn.
På Tomb finnes en stor samling av moderne roser, i tillegg er her et fint utvalg av historiske roser og en del ville rosesorter. Rosehagen på Tomb er det ca. 350 ulike sorter og omlag 1900 rosebusker. Størst blomsterprakt i Rosehagen er det fra midt i juli til midt i august. Siden hovedformålet med rosehagen skal være til pryd og glede for publikum er hagen alltid åpen, og det er gratis adgang.
Tomb Gård ligger i Råde kommune, omtrent 6 kilometer fra kommunesenteret. Se kart nedenfor:
Når du først har tatt turen til vakre Tomb i Råde, så husk å benytte anledningen til å besøke galleriet Galleri Gamle Tomb.
Råde Kunstforening ønsker spesielt med sin gallerivirksomhet å være en formidler av kunst og kunsthåndverk i nærmiljøet, spesielt for Råde kommunes innbyggere og generelt for besøkende fra hele Østlandet.
Råde Kunstforening ønsker alle velkommen til foreningens eget Galleri Gamle Tomb i Råde.
Praktisk informasjon
Galleriet, som opprinnelig var et gammelt kornlager, befinner seg i idylliske omgivelser på Tomb. Området egner seg glimrende for utflukter for folk i alle aldre. Her finnes blant annet en gammel husmannsplass inne i parkområdet, og om sommeren er det flere typer husdyr her. Flere turstier går på kryss og tvers inne i parken.
I juni og juli kan man beskue en stor og vakker rosehage som er berømt for sitt herlige utvalg av kjente og ukjente rosesorter.
Fra Oslo ta av fra E6 i Råde og kjører mot Fredrikstad. I Råde
sentrum: følg skilting mot Tomb.
Fra Fredrikstad kjør mot Saltnes/Engelsviken og ta riksvei 116
mot Tomb.